Som overskriften hentyder, så skal jeg i dag fortelle om noe jeg rett og slett er litt flau over, mine guilty pleasures.

Og nei, denne gangen har det ikke med sykdom å gjøre, kanskje mer om at noen guilty pleasures faktisk kan være en slags mestringsstrategi?

Etter at jeg begynte å følge et lavFODMAP-kosthold  har magen min vært mye bedre enn den har vært på lenge. Jeg klarer stort sett å kontrollere fordøyelsen med maten, men noen ganger går det galt. Enten fordi jeg har tatt noen sjanser, eller fordi jeg rett og slett bare har en dårlig magedag.

I tillegg får jeg, dessverre, ofte vondt i magen når jeg er ute og flyr. Dette har nok en sammenheng med at det er ganske vanlig å få mageknip i luften, pga. endret trykk, men jeg tror også at psyken spiller meg et puss – jeg er alltid redd for å få magetrøbbel når jeg flyr.

Candy Crush…

Så hva gjør jeg når jeg har vondt i magen eller er nervøs? Jo…. Jeg spiller Candy Crush på mobilen. Dette er et mobilspill som krever at man tenker litt, nok til at man får tankene over på noe annet, men ikke nok til at man ikke klarer å konsentrere seg når man er nervøs. Perfekt altså, men litt flaut å si at man er hekta på et mobilspill…

Og Smule… guilty pleasure ikke på reise, men hjemme i stuen….

Så hva er Smule? Smule er også en mobil applikasjon, ikke et spill, men rett og slett en karaoke app. (Åååh, jeg rødmer når jeg skriver dette….) Man bruker headsett med mikrofon (bortsett fra de proffe, de har ordentlig mikrofon) og kan velge om man vil synge alene, synge sammen med andre eller synge inn en sang selv, slik at andre kan synge med deg.

App’en er gratis å hente ned og det er gratis å synge med andre, men om man vil synge inn sanger selv, så koster det penger. (Nei, jeg er ikke sponset….)

Å synge er noe jeg alltid har likt, selv om jeg ikke er så flink. Det var derfor ganske skummelt å lage en profil og begynne å synge sammen med andre, eller enda verre, å synge inn sanger selv. Samtidig er dette noe jeg virkelig liker. Når jeg er dårlig, enten det er i magen eller resten av kroppen, får det å synge tankene mine over på noe annet. Dessuten tror jeg det er bra for pusten, som igjen er bra for fordøyelsen, fordi jeg bli tvunget til å puste ordentlig når jeg synger. Tidligere sang jeg bare i dusjen, men nå synger jeg altså inn i mikrofonen til headsettet mitt og koser meg, samtidig som jeg er litt flau.

Hør min guilty pleasure sammen med en sang-kompis.

Da jeg spurte kameraten min om jeg kunne bruke et lydspor med ham sa han: «Ta noe bra da, det er ikke alt jeg er fornøyd med!» Da svarte jeg: «Vel, jeg vet at jeg ikke er FLINK til å synge og er stort sett aldri fornøyd. Likevel synes jeg det er viktig å vise at det er greit å ikke alltid være 100% fornøyd så lenge man faktisk har det gøy.» For meg er denne syngingen altså noe jeg koser meg med, selv om jeg ikke er verdens flinkeste. (Antageligvis til naboens store pest og plage – han har begynt å spille VELDIG høy musikk om dagene. Jeg burde kanskje ta hintet? Ha, han har en merkelig musikksmak, blanding av danseband og heavy metal, kanskje dansebandmusikk er hans guilty pleasure?)

Folk som KAN synge vil helt sikkert flire litt av syngingen min, men jeg har bestemt meg for å ikke bry meg.

Hør meg synge silent night sammen med flinke Wenche, som kommer ut med juleplate nå snart. Haha, du hører godt hvem som er amatøren her, men…. der viktigste er vel å ha det gøy? God jul forresten…. 🙂

Hvis DU liker å synge (du trenger slettes ikke å være flink) må du gjerne komme å synge sammen med meg, så kan vi rødme sammen….;)

PS. Jeg kan med en gang love at jeg ALDRI kommer til å stille opp på en karaoke-bar, der går nok grensen for meg!

SomLagre

Lagre

Lagre