For noen dager siden fikk jeg en hyggelig mail:

Ville bare si at jeg nylig har funnet deg på instagram og bloggen din – takk! Først og fremst takk for at du er så tydelig og detaljert på hva som faktisk er lav fodmap. Jeg ble forvirra over andre som inkluderer en del melkeprodukter og korn som ihvertfall magen min absolutt ikke liker. Veldig deilig å kjenne at et kosthold basert på «ordentlig» lav fodmap gjør underverk for kroppen. Så, fortsett å være tydelig, det settes stor pris på.

LavFODMAP-dietten er en eliminasjonsdiett forsket frem av Monash University. Dietten det er forsket på, og som er bevist vitenskapelig at virker for nesten 70% av IBS-pasientene, går ut på å eliminere matvarer med høy FODMAP. Sue Sheperd og hennes tidligere kolleger ved Monash University har skrevet boken «The complete low FODMAP-diet»  (Sue Sheperd jobber ikke lenger ved Monash University) der dietten er nøye forklart med eliminasjon, provokasjon/gjeninnføring og der man til slutt ender opp med et FODMAP-redusert kosthold (om det viser seg at det er FODMAP man reagerer på).

Jeg er ikke lege, men jeg kan tenke meg hvorfor dietten er slik den er.

For det første fordi man først etter en relativt streng eliminasjon kan vite om det virkelig er FODMAP man reagerer på. Merker man ingen bedring ved å ha gått på eliminasjon over en periode er det lite sannsynlig at det er FODMAP som lager trøbbel i magen. Om man merker bedring får man derimot en indikasjon på at man reagerer på en eller flere FODMAP.

For det andre fordi det kan ta flere uker på streng eliminasjon før man merker bedring. Om man da i tillegg hele tiden trigger systemet med matvarer med høy FODMAP (som kan vise seg å være akkurat den matvaren du reagerer på) kan man tro at dietten ikke virker.

For det tredje fordi det vil være veldig vanskelig å isolere hvilken FODMAP man reagerer på uten en eliminasjon og så en provokasjon med FODMAP. I tillegg kan man få mange feiltolkninger fordi «FODMAP-bøtten» fylles opp med FODMAP fra mange forskjellige matvarer. Det blir vanskelig å finne ut om det er løk eller melk man reagerer på om man har spist litt av begge deler og så reagerer. Å finne sin egen tålegrense vil også være vanskelig uten en eliminasjon.

Om du ikke finner ut av hva/hvilke FODMAP du reagerer på kan det faktisk hende du ender opp med et mer begrenset kosthold enn du egentlig trenger å ha. Både ut i fra et ernæringsmessig perspektiv, men også rent velværemessig (å spise lite variert er kjedelig), ville det være svært uheldig vil jeg tro.

Dette er grunnene til at jeg har valgt å fokusere på eliminasjon i bloggen og oppskriftene i boken min. Det er slik lavFODMAP-dietten er beskrevet og forsket på.

I tillegg synes jeg det er vanskelig å lage «FODMAP-reduserte» oppskrifter siden det er veldig individuelt hvilke FODMAP man ender opp med å tåle til slutt. Hva som er FODMAP-redusert mat for meg er ikke nødvendigvis den samme kosten for deg. Her må alle finne sine egne grenser!

Jeg er opptatt av at dere lesere skal vite at jeg ikke er lege eller har noe helsefaglig utdanning. (Vær i den sammenhengen klar over at det kun er klinisk ernæringsfysiologer som har autorisasjon til å jobbe med syke mennesker. «Ernæringsfysiologer», «helsecoacher» eller andre som kaller seg noe med «ernæring» vil jeg derfor ikke anbefale.) Spesielt derfor føler jeg at jeg har et ansvar for å spre korrekt og tydelig informasjon. Det er klart at mine personlige meninger, betraktninger, erfaringer og ideer vil skinne gjennom. Uten dem kunne jeg jo bare henvist til Sue Sheperd og Peter Gibson sin bok (som forøvrig er den boken jeg vil anbefale for en skikkelig innføring i dietten)! Jeg kan ikke styre deres valg, men jeg kan gi dere informasjon slik at dere selv får en mulighet til å velge den ene eller andre veien.

Ta likevel noen kalkulerte sjanser innimellom!

Når det er sagt er jeg også opptatt av at man av og til må få skjeie ut litt, men da synes jeg det skal være kontrollert og bevisst. Noen ganger er man bare lei hele opplegget og trenger å spise både hvitløksbrød og iskrem, andre ganger er det praktisk vanskelig å unngå en smell. Begge deler er greit så lenge man vet at det både kan føre til trøbbel i magen og at feiltolkninger kan forekomme i tiden etterpå.

Om man bør velge full eliminasjon med påfølgende gjeninnføring/provokasjon kommer selvfølgelig an på hvor dårlig man er og hvilke resultater man ønsker å oppnå. Er problemet at man «bare» har luft i magen og litt ubehag kan det være en idee å kutte ut verstingene, som løk og hvitløk, begrense litt av hveteinntaket og gå over til laktosereduserte/frie melkeprodukter og se hva som skjer. Er du derimot mye plaget og har lyst til å prøve dietten, tenker jeg det er lurt å følge dietten for å bli tryggere på hva du reagerer på.

Andre positivt aspekter ved å følge «oppskriften»

For mange er mangel på kontroll ett av de største problemene med IBS. Ved å kjøre eliminasjon og så gjeninnføring/provokasjon kan man lettere finne et mønster og litt av kontrollen gjenvinnes. Selv kan jeg nå «være litt slapp» når jeg likevel bare skal være hjemme. Både fordi jeg kan tåle å ha vondt i magen og løpe på do da, men også fodi jeg kan oppskriften på å få kontrollen over magen tilbake. Å ha denne «nøkkelen» er gull verd for meg ihvertfall!

Veldig mange som prøver seg på en tilnærming til lavFODMAP ender ofte opp med å måtte gå på eliminasjon likevel fordi en tilnærming fort fører til mye frustrasjoner og bare minimal bedring. Hvorfor ikke bare se på det som et 1-2 måneders prosjekt og hoppe i det? Lese seg opp, sette seg et mål, gjennomføre det og få belønningen både i kraft av bedre mage (for de som får bedring vel og merke) og ikke minst, mestring.

NB! Når jeg snakker om lavFODMAP mener jeg lav, ikke noFODMAP! Det er FODMAP i veldig mange matvarere, derfor gjelder det å holde seg til de som er merket med lav og moderat (merk mengedebegrensingen på disse!) FODMAP til å begynne med. Merker du ingen bedring kan du kutte ut også moderate matvarer i en periode og så gjeninnføre disse.

Vi er alle mennsker og det er menneskelig å gå på både en, to og flere smeller. Dette er lov, likevel er det viktig å fortelle hva som fører til best resultat, tenker jeg!