Da må du ikke skrive så mye om magen din!

av | Min mening | 0 kommentarer

I dag fikk jeg en veldig hyggelig mail fra bloggportalen Norske reiseblogger om at jeg er plukket ut til å være med som reiseblogger på deres tur til Marrakech. Da jeg fortalte dette til min kjære mamma sa hun: «Da må du ikke skrive så mye om magen din!» Vel… Jeg tror alle som har mageproblemer blir i overkant opptatt av magene sine, spesielt på reise, ihvertfall blir jeg det. Jeg har andre kroppslige plager, men det er få som får så mye oppmerksomhet som magen min, selv når den ikke plager meg.

Og det er vel noe av det mest irriterende med «magegreier». Ikke nok med at man engster seg når det står på, neida, man engster seg nesten like mye når man ikke merker noe, for da kan jo treskeverket plutselig sette i gang! Idiotisk, ikke sant?

LavFODMAP-rapport fra Marrakech

Nå har det seg slik at jeg skal blogge både om reiseopplevelsene mine, i reisebloggen min, men også dere lesere av lavfodmap skal få rapporter fra Marrakech! Jeg skal finne ut litt mer om hvordan Marrakech egner seg for bevegelseshemmede. Men også og det er mulig å dra dit for for matallergikere og «sånne som oss». I tillegg skal jeg få litt opplæring i fotografering, noe jeg gleder meg stort til!

 

Lagre

Lagre

Cecilie Hauge Ågotnes

Cecilie Hauge Ågotnes

Grunder, skribent og forfatter

Siden jeg alltid har likt å skrive og å lage mat ble det naturlig for meg å starte denne bloggen for å fortelle min IBS-historie. Her deler jeg hverdagen med irritabel tarm og alt som følger med, hvordan jeg har praktisert lavFODMAP-dietten og hvordan det er å leve med kronisk sykdom.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Lignende innlegg

Angsten skal ikke vinne Cecilie Hauge Ågotnes
Helse

Angsten skal ikke vinne!

Jeg har hatt angst siden ungdommen. Du kan lese om angsten min i et eldre blogginnlegg. Den kom krypende og ble verre og verre inntil jeg til slutt ikke turde å ta buss, gå på forelesninger, butikken, foreldremøter osv.... DA skjønte jeg at jeg måtte gjøre noe...

Les mer...