Nå kan det bare gå oppover!

av | aug 27, 2014 | Debattinnlegg, Helsehistorier | 4 kommentarer

Annonse

De to siste ukene har vært et mareritt magemessig. Stort sett har jeg vært veldig bra etter at jeg begynte på lav FODMAP-dietten. De gangene det har gått galt har det vært «kontrollert» med en utskjeielse eller to, så jeg har hele tiden følt at jeg har hatt kontroll. For meg har det vært noe av det beste med dietten.

Jeg er litt usikker på når det startet, men jeg tror det var da vi var i Oslo. Da var jeg mye dårlig i magen i tillegg til at jeg hadde et eviglangt migreneanfall nesten hele helgen. Uken etter hadde jeg diare on off og så dro jeg til Finland. Jeg trodde jeg hadde begynt å få kontrollen igjen da, men dagene i Finland har vært helt forferdelige. Og selvfølgelig var siste dagen og reisedagen, som er i dag, den verste. I natt har jeg hatt så vondt i magen at jeg har sittet sammenkrøpet på gulvet stort sett hele natten. Jeg vurderte sterkt å utsette hjemreisen, samtidig vil jeg bare hjem når jeg er så syk. Å ta buss, tog i to timer, og to fly er ikke akkurat det som står høyest på ønskelisten og jeg må innrømme at jeg innemellom hadde skikkelig angst i dag. Den følelsen når man entrer flybussen og plutselig oppdager at den doen man trodde var der, ikke er der… Jeg var på vei av bussen flere ganger, men klarte å bli i 45 minutter og det er jeg jammen meg ekstremt stolt over!

Idiotmage

Speaking of angst… Jeg tror ikke folk som ikke har idiotmage skjønner hvor hemmende det av og til kan være. Den følelsen når man er på vei ut døren eller på vei inn på et fly og magen bare ikke vil. Usikkerheten over om det kommer til å gå over eller ikke, om man klarer å holde seg eller om smertene tar fullstendig overhånd. Blandingen av å være fullstendig oppgitt, frustrert, lei, sint, maktesløs og angstfyllt får jeg ikke så ofte lenger, men jeg hadde den i dag. Da vil man egentlig bare sette seg ned å gråte….

Mannen sier at det virker som om jeg er like syk nå som jeg var da jeg reiste hjem fra Kina i desember. Og det stemmer nok. Det er veldig likt. Sinnsyke magesmerter, ikke voldsomt mye diare, men mye dogåing, mye slim og gørr (beklager fremstillingen her, men jeg kan ikke forklare det på en annen måte… ). Det er helt tydelig at det er noe som irriterer magen min, men akkurat nå vet jeg ikke hva og det går meg virkelig helt på nervene.

Hva har jeg spist?

Man begynner med å tenke over hva man har spist de siste ukene, hva som har vært annerledes, men det verste er at jeg begynner å tvile på den «sikre» maten min. Jeg har f.eks. alltid med meg Schar sine salte kringler. Disse har reddet meg fra «lavt blodsukker sinnsyk i gjerningsøyeblikket» mange ganger. Hva om jeg plutselig har begynt å reagere på de? Eller potetgull? Eller egg? Destruktive tanker, jeg vet, men i kampens hete kommer de mørke tankene frem.

Det er en matvare jeg ikke har spist noe særlig av før, men som jeg begynte å spise da jeg var i Oslo: Riskaker. Dette har jeg også spist litt av i Finland, og i går spiste jeg tre, to til frokost og en til kvelds. Når jeg leser på pakken ser jeg at det er «riskaker laget av fullkornsris». Jeg tåler dårlig fullkorn, fiber og grovt mel i tillegg til maismel (jeg har mye av de samme reaksjonene nå som da jeg spiste mye maismel, før jeg skjønte at det var det jeg ikke tålte), men føler liksom at de riskakene bare er luft og har ikke tenkt over at de er laget av fullkornsris (nå ble jeg litt usikker på om det var «fullkornsris», men en grovere ristype er det ihvertfall). En ting er sikkert: Jeg skal ikke spise riskaker på en stund nå!

Planen er at jeg skal til Tromsø for å besøke sønnen på fredag, men jeg er litt usikker på om jeg kommer meg dit nå. Ååååh, av og til blir jeg bare så utrolig lei av den magen min! Noen som kjenner seg igjen forresten?

TIPS når du har angst:

Lett håndarbeid fungerer veldig bra! Jeg har funnet ut at jeg klarer å hekle litt med de håpløse armene mine, så nå hekler jeg grytekluter til hele slekten. Også på flybussen i dag… 🙂

Annonse
Cecilie Hauge Ågotnes

Cecilie Hauge Ågotnes

Grunder, Entreprenør, blogger og forfatter

Siden jeg alltid har likt å skrive ble det naturlig for meg å starte denne bloggen for å fortelle min IBS-historie. Jeg å dele hverdagen med irritabel tarm og alt som følger med, slik som hvordan jeg har praktisert lavFODMAP-dietten og hvordan det er å leve med kronisk sykdom.

4 Kommentarer

  1. iselin

    Du beskriver så godt! Akkurat som det er min hverdag du skriver om Noen ganger har jeg lyst å bytte bort hele magen!!!! Dager der man nesten ikke tør å spise, av frykt for reaksjonenen, men så blir man svimmel og dårlig fordi man spiser og drikker for lite. Hater disse dagene, men så blir de gode dagene så enda bedre i kontrast til disse. Håper en vakker dag at jeg kan kontrollere magen og ikke den meg.
    Takk for at du deler! Selv om jeg virkelig ikke unner deg den kranglete magen , er det veldig betryggende for oss andre å føle at vi ikke er alene.
    Keep up the great work!

    Svar
    • Cecilie

      Kjære Iselin. Så bra at mine «skriblerier» kan hjelpe deg, eller ihvertfall gjøre at du for en følelse av å ikke være helt alene! Hvis du føler deg ensom og kunne tenke deg å snakke med noen andre dustemager så kan jeg anbefale deg å være med på treff. Jeg er på mobilen nå og klarer ikke å søke opp innlegget med lavFODMAP-treff, men om du søker etter det her på siden, så finner du en link. Jeg har hatt flere slike treff og alle som har vært med har vært kjempeglade for at de har vært med. Plutselig føler de at de ikke er de eneste i verden som sliter!
      Sender deg en varm klem! Xxx.

      Svar
  2. karib

    Jeg er såå glad jeg fant bloggen din! Og akkurat nå som jeg har oppdaget lavFODMAP etter å ha slitt i mange år og nettopp begynt litt forsiktig å nærme meg en riktig diett. Og så finner jeg både oppskrifter og en som skjønner akkurat hvordan det er! Lykke på en vanlig onsdag 🙂

    Svar
    • Cecilie

      Så utrolig kjekt å høre at bloggen er til hjelp, både matlagingsmessig og på det mer følelsesmessige planet! Lykek til videre! C.

      Svar

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Annonse

Flere historier

Hemoroideoperasjonen
Helsehistorier

Hemoroideoperasjonen

Da jeg skjønte at jeg måtte gjennom hemoroideoperasjonen var angstnivået ganske høyt. Jeg lette på nettet etter mer informasjon og fant mye klinisk informasjon, men lite om hvordan det egentlig foregår. Jeg savnet veldig å lese om andres erfaringer, på godt og...

Les mer...

Annonse