Ripsgele med chili er ikke så vanskelig å lage, og det er utrolig godt. Vi har en veldig stor ripsbusk i hagen, men jeg er egentlig ikke så glad i rips. Har prøvd å lage både likør og eddik, men det ble liksom aldri en stor hit. For noen år siden begynte jeg å lage ripsgele med chili, og etter det er det stort sett det jeg bruker ripsene til.

Flere oppskrifter med rips? Lag ripscurd

Ripsgele med chili er like god til ost (du vet at harde og halv-harde hvite oster er lavFODMAP?) som til kjøtt og pålegg. Dessuten er det veldig kjekt å kunne gi i gaver når vi skal i besøk ol.

Ripsgele med chili

1 liter saft fra rips

700 g. sukker

1,5 finhakket, rød chili (hvor mye chili du trenger avhenger av hvor sterk chilien er og hvor sterk du ønsker at ripsgele’en skal være. Her kan du godt smake deg frem)

Fremgangsmåte

Du trenger ikke å rense ripsene før du lager saft av de, men jeg pleier å skylle de godt før jeg legger de i en stor kjele.

Kok opp og la ripsene småkoke til de har saftet seg, ca 15-20 minutter.

Sil ripsene.

Hell ripssaften tilbake i kjelen sammen med sukker og nesten all chilien og la det stå å småkoke i 15-20 minutter. Det vil skumme litt og normalt sett sies det at man skal ta vekk skummet. Jeg var redd jeg ville ta vekk mye av chilien om jeg tok vekk skummet, så jeg lot det være. I tillegg sies det at man ikke skal røre i gele’en, men bare ta vekk det lille stivnede lokket som ligger på toppen, men jeg rørte godt flere ganger. Og det gikk helt fint!

Kok opp 5-10 dl. med vann i en kjele. Legg glass og lokk oppi kjelen og sett lokket på. La det småkoke i ca. 10 minutter slik at du er sikker på at glassene er steriliserte.

Hell gele’en på de varme glassene og skru lokket godt til.

La glassene stå i romtemperatur til de er blitt kalde. Noen ganger kan du høre at den dannes vakum i glassene ved at det kommer en «poppelyd». For å være helt sikker kan du trykke lett på midten av lokket. Hvis det gir etter er det ikke dannet vakum, men om det ikke gir etter kan gele’en holde i mange, mange år.

TIPS:
Jeg har prøvd mange varianter av glass, både dyre og billige og ganske mange som ser fancy ut. Problemet med mange av de er at de ruster, de danner ikke vakum eller de tåler ikke oppvaskmaskin osv.. osv… Min erfaring er at det aller, aller beste er gamle glass det har vært syltetøy/tomatpuré/ ol. i. Disse får jeg alltid til å «poppe» og de kan brukes igjen og igjen.  For å få av etiketten kan du bruke litt neglelakkfjerner.

 

Cecilie Hauge Ågotnes

Cecilie Hauge Ågotnes

Grunder, skribent og forfatter

Siden jeg alltid har likt å skrive og å lage mat ble det naturlig for meg å starte denne bloggen for å fortelle min IBS-historie. Her deler jeg hverdagen med irritabel tarm og alt som følger med, hvordan jeg har praktisert lavFODMAP-dietten og hvordan det er å leve med kronisk sykdom.

Del denne oppskriften på:

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.