The FODMAP friendly program har jeg lest om i tillegg til at jeg også har app’en deres. Som mange andre har jeg vært litt skeptisk til de fordi de har hatt andre testresultater enn Monash University, men jeg gikk for å snakke med de med et åpent sinn. Det er jeg VELDIG glad for at jeg gjorde og jeg har nå blitt litt klokere på hva de driver med. Jeg skal nå prøve å forklare litt bedre både programmet, men også hvordan de tester matvarene.
En av dem som står bak programmet er Sue Sheperd, som også har laget en egen produktserie som er lavFODMAP. Programmet er dog ikke et utstillingvindu for hennes produkter, men for alle leverandører som velger å få testet (og godkjent) sine produkter.
Selve sertifiseringsordningen er en statlig godkjenning og går ut på at de tester produkter for FODMAP. Om et produkt er lavFODMAP kan produsenten få produktet sertifisert som «FODMAP-friendly». Dette gjør det enklere for forbrukeren å vite om et produkt er lavFODMAP eller ikke. Man slipper å lese ingredienslisten og ikke minst, man slipper å lure på om et produkt kan være lavFODMAP når det f.eks. inneholder litt FODMAP langt nede på ingredienslisten. En matvare kan nemlig inneholde litt høy FODMAP og likevel være lav!
Så til hvordan de tester produktene. Jeg spurte bl.a. om hvorfor det er forskjell på deres testresultater i forhold til Monash University sine tester. De kunne ikke si så mye om Monash University sine tester, men de fortalte dette om sine tester: De tester matvarer/ingredienser på et uavhengig laboratorium. Det vil si at de ikke har noe med testresultatene å gjøre. Dette er spesielt viktig for at sertifiseringsordningen skal være godkjent av statlige organer. Om de opplever at et produkt/en ingrediens avviker fra Monash University kjører de en ny test på produktet for å være sikker på resultatet.
Så hva skal vi da stole på? Jeg tenker at matvarer som i en av app’ene er høy, mens en annen har den som lav, ville jeg ha sett på den som høy og heller gjeninnført den etter eliminasjon. Selv om lavFODMAP-dietten ikke er en «no-FODMAP»-diett er min erfaring at det er bedre å være litt for streng i eliminasjon, enn litt for «snill». Eliminasjon skal tross alt ikke vare i mer enn en måned eller to og sjansene for at man finner ut av hva man reagerer veldig på, hva man reagerer litt på og hva man ikke reagerer på er lettere å finne ut av om man ikke får feiltolkninger fra matvarer som er usikre.
Å få treffe teamet til Sue Sheperd var både lærerikt og artig og ikke minst synes jeg det var veldig stas å kunne gi boken min, selv om den er på norsk og de ikke forstår et ord, til Sue Sheperd. (Hun var ikke på messen, men de skulle gi boken min til henne…)
Jeg fikk med meg noen av produktene for å teste ut. Noen produkter fikk jeg litt ekstra av og de vil jeg dele med en av dere. Jeg har laget en pakke med litt forskjellige produkter som jeg kommer til å lodde ut i løpet av neste uke. Følg med her på bloggen for mer informasjon!
0 kommentarer