Forberedelsene

Det er sjeldent jeg har to foredrag to dager etter hverandre, men akkurat denne uken var det helt umulig å unngå. Det stresset meg, men jeg har, utrolig nok, blitt så vant til å holde foredrag at det ikke koster meg så mye å holde foredrag lenger! (Les om min angsthistorie.) Når det er sagt, så gjelder dette mitt eget foredrag, ikke et helt nytt et….

Mandag kveld ble brukt til å sy sammen mitt eget foredrag og foredraget fra klinisk ernæringsfysiolog. Et foredrag på ca. 1 time skulle bli til nesten en halv dags foredag! Når jeg tidligere har øvd meg på å holde foredrag har jeg tatt tiden mens jeg har sagt foredraget høyt. Av en eller annen grunn er det ved disse gjennomgangene jeg finner feil og/eller klarer å endre rekkefølgen på presentasjonene. I tillegg kan jeg korrigere tiden samt at jeg rett og slett får øvd meg. Det er noe helt annet å lese et foredrag og å si det høyt!

Denne mandagen hadde jeg hverken tid eller mulighet til å gå gjennom mine faste ritualer og da jeg var ferdig med å skrive foredraget klappet jeg igjen laptopen og tenkte at det fikk briste eller bære. Tiden hadde jeg ingen kontroll på…

Foredraget

Da jeg ankom sykehuset var jeg litt smånervøs, men lengt ifra angstfyllt. Man skal være litt nervøs før et foredrag. Denne nervøsiteten gir energi i motsetning til den lammende angsten, som jeg tidligere har opplevd, som stjeler all energi.

Jeg satte i gang med min vanlige innledning, bortsett fra at jeg fortalte hvorfor jeg hadde tatt over for  klinisk ernæringsfysiolog. Jeg lurte litt på om hvordan jeg skulle klare å holde det gående i 3 timer (med pauser), men tenkte at om vi ble ferdig etter 2 timer, så fikk jeg lage noe gruppearbeid.

1 time gikk, 2 timer gikk og da det var 15 minutter igjen skjønte jeg at jeg hadde for lite tid! Det endte med at jeg gikk 5 (eller kanskje 10?) minutter over tiden min!

Jeg var redd for at jeg skulle få problemer med det teoretiske underveis og jeg fryktet at kursdeltagerne skulle føle seg «snytt». Jeg opplevde det motsatte. At jeg hadde god kontroll på teorien. A jeg kunne svare på alle spørsmålene som ble stilt og at jeg klarte å knyttedet praktiske til teorien. Dette var ihvertfall min følelse. Jeg er ikke dummere enn at jeg skjønner at den følelsen jeg sitter igjen med kan være en helt annen enn den som tilhørerne har. Derfor var det utrolig deilig da flere av kursdeltagerne etterpå kom bort til meg og sa at foredraget hadde vært kjempebra. Nettopp det at jeg kunne knytte teorien til praksis gjorde at teorien var lettere å forstå!

Sommerferie

Strikken har blitt strukket farlig langt denne våren. Likevel tror jeg at den enorme mestringsfølelsen jeg nå føler overgår at jeg er sliten. I dag skal jeg spise lunsj med redaktøren min. I ettermiddag/kveld skal vi på sommerfest med forlaget og så begynner sommeren! Joda, jeg skal på to messer i sommer. Berlin og London, men der skal jeg ikke holde foredrag og da er det nesten bare ferie!

Følg meg gjerne på Instagram og/eller Facebook. Noen ganger er det lettere å poste et bilde, en instatory eller en facebook-oppdatering enn å sette seg ned å skrive et blogginnlegg…

NB! Jeg kommer neppe til å gjøre dette igjen, med mindre vi står i virkelig beit for folk. For jeg synes fortsatt det er viktig at klinisk ernæringsfysiologer gjør det de kan best, så kan jeg, som pasient, gjøre det jeg kan best.