For noen uker siden leste jeg Andreas Viestad sin kronikk i Aftenposten om «Antidietten». I kronikken går Viestad hardt ut mot det han mener er «kvakksalverdietter» og putter selvfølgelig lavFODMAP-dietten i denne båsen. Til å begynne med ble jeg, som mange andre, irritert. Jeg hadde også store planer om å sende et motsvar, men fordi jeg var i Kina med dårlig nett OG fordi jeg trengte litt ferie, så lot jeg der være.
Etter å ha lest gjennom kronikken en gang til samt lest kommentarer fra andre, ser jeg at denne jobben allerede er gjort. Supert! For det ER viktig å få frem at denne dietten er forskningsbasert og at 7 av 10 IBS-pasienter blir så pass dårlig av mat med FODMAP at det er lurt å unngå denne typen mat. Dette er informasjon som kan hjelpe mange mennesker til å få en bedre hverdag, derfor er det helt nødvendig at korrekte opplysninger kommer frem.
Mange følte seg også tråkket på og ble såret. Dette er forståelig og det var nok også min første reaksjon. Spesielt etter dette utsagnet:
Det er vanskelig å like friske mennesker som tvinger deg til å lære meningsløse akronymer og har med seg sin egen mat i middagsselskaper
Hvordan kan du, Viestad, vite hvem som er friske hvem som er syke her? Det står ikke akkurat skrevet: «Har IBS- trenger dass» i pannene våre! Og vet du hvorfor x-vennene dine (jeg regner med at du vet at du akkurat har avskrevet 15-20% av vennene dine – prosentsatsen i befolkningen som sliter med IBS) tar med seg egen mat? Jo, for å ikke irritere slike som deg, men tydeligvis er det ikke godt nok.
Samtidig har jeg, etter mange år med sykdom, lært meg en ting:
Man kan ikke endre andre, den eneste man kan endre er seg selv og sin egen innstilling!
Å gå rundt og være såret og irritert på Viestad og hans likesinnede, eller å prøve å endre deres meninger og holdninger, er rett og slett bortkastet energi. Energi er noe jeg må spare på og jeg har derfor valgt å ikke bry meg om slike kommentarer og holdninger. Det er mye enklere å gi blanke – spise det jeg vil og holde magen i sjakk. Det er jo synd for dem om de har et så forkvaklet menneskesyn at de tror at et menneske ikke har andre kvaliteter enn det de velger å spise, enten de følger lavFODMAP-dietten eller andre «kvakksalverdietter».
Så Andreas Viestad:
Ta deg en bolle, gjerne en med masse høy FODMAP i, men la meg få slippe å spise det. Selv om du kanskje ikke trenger å energispare så mye som meg er jeg overbevist om at du helt sikkert kunne brukt energien din på noe mye bedre enn å gå rundt og være irritert over folk som velger å spise annen mat enn deg selv. At du ikke klarer å like «slike folk» er jo bare trist. Har du tenkt på at «slike folk» kan utvide dine (matlagings)horisonter?
(Kanskje du heller kunne tatt dette som en utfordring, slik dine flinke kolleger på Bare restaurant,Lysverket, To rom og kjøkken gjorde da jeg var der? Jeg har lest om «restricted cooking» og har stor tro på at kokker som behersker denne formen for matlaging på er de beste kokkene!)
PS. Det er ganske ironisk at du etterlyser fagfolk, men i mangel på disse, utroper du deg selv til å være ekspert på fagfeltet «kosthold og ernæring» Når ble kokker kostholdsguruer?
AMEN ????
Når du skriver at 7 av 10 blir bedre uten fodmap-mat, hvilken gruppe snakker du om da?
Ser at jeg var litt for kjapp der og har rettet det i blogginnlegget. Jeg snakker om IBS-pasienter.
Enig med deg der. Det er en hver sitt valg hva man ønsker å spise eller ikke spise. Jeg har venner som er veganere og vegetarianere og prøver selv å holde meg til Low-FODMAP. Folk som bryr seg tar hensyn til det og ser ikke på en annen diett som noe negativt, i værste fall er det en spennende utfordring å lage mat som passer alle ☺️
Jeg skjønner at det er vanskelig når man har 200 og flere gjester og 10% skal ha forskjellig mat, men dette er noe bransjen bare må lære seg å leve med. Jeg tror det er de som forstår dette som vil overleve til slutt! Xxx.