Er lavFODMAP-dietten den nye universaldietten?

Jeg får ofte spørsmål, både fra leserne mine og media, om lavFODMAP-dietten er den nye universaldietten. Jeg er hverken lege eller ernæringsfysiolog, men mange internasjonale studier har vist at dietten kan hjelper så mye som 70% av dem med IBS. De blir ikke friske men får en bedring av symptomene ved å gjennomføre en FODMAP-elminasjon etterfulgt av en gjeninnføring. Forskningen har i hovedsak gått på IBS og andre mage – og tarmsykdommer.

IBS

Forskerteamet ved Monash University i Australia, som forsket frem dietten og som fortsatt forsker på den, har ikke gått ut med noe informasjon om at dietten kan hjelpe mot andre sykdommer enn IBS og jeg har heller ikke funnet noen klare studier på dette. Jeg føler meg derfor trygg på at jeg kan si at dietten ikke er en universaldiett. Skulle det dukke opp noe som tilsier noe annet vil jeg selvfølgelig ta det til etterretning og informere om dette.

Nå skal det sies at det er mange med ME, fibromyalgi, EDS, migrene, revmatisme osv… som har IBS som en underdiagnose. Jeg ser helt klart at mange med IBS, uansett om de har fibromyalgi, EDS, ME, migrene osv… kan få bedret livskvalitet ved å følge lavFODMAP-dietten: en plage mindre kan fort føre til mye bedre livskvalitet. IBS-symtpomer, som «fatigue»/trøtthetssyndrom, sammenfaller med symptomer som går igjen i mange andre sykdommer . Derfor vil kanskje noen oppleve at sammenfallende symptomer vil bli bedre, men det er ikke bevist at lavFODMAP-dietten skal virke for andre plager enn IBS og mage – og tarmproblematikk og jeg tviler sterkt på at pasienter med ME, fibromyalgi, EDS, revmatiske lidelser, migrene vil få noen effekt av lavFODMAP-dietten om de ikke har IBS.

Er lavFODMAP-dietten den nye universaldietten? Nei…

Personlig synes jeg det er uheldig hvis folk tror at dietten er en «universalbehandling» som skal hjelpe mot alle kroniske sykdommer og syndromer. Da er jeg redd dietten vil miste status som forskningsbasert/medisinsk dokumentert og at både leger og mannen i gaten ikke vil ta oss, som har god virkning på fordøyelsen/magen av dietten, alvorlig.

Selv var jeg villig til å prøve dietten nettopp fordi den var forskningsbasert. Dette var også eneste grunnen til at legen min, som er en fornuftig mann og som jeg samarbeider godt med, lot meg få teste ut dietten. Jeg er en av de som virkelig, virkelig har hatt god nytte av dietten mot IBS-plagne mine. Jeg gikk fra å sitte på do «stand-by» til å kunne ha et noenlunde aktivt og sosialt liv. Jeg brenner for at andre også skal få denne muligheten, så mye at jeg har utfordret min egen komfortsone ved å holde faste foredrag om det på Haukeland Sykehus.

Kanskje den virker?

Likevel synes jeg det er viktig å ikke anbefale dietten til alle kun med tanke om at «den kanskje virker». For meg er dette etisk og moralsk uansvarlig. Ikke bare fordi det ikke finnes noe medisinsk dokumentasjon for dette, men også fordi det, dessverre, allerede er mye matangst i befolkningen.

LavFODMAP-dietten er en restriktiv diett, spesielt i eliminasjon. Å oppfordre folk til å prøve ut dietten mot plager den ikke er bevist hjelper for synes jeg er å påføre folk mer matangst og stress enn nødvendig. Det er rett og slett meningsløst. Spesielt når vi heller ikke vet langtidseffekten av dietten.

Til slutt synes jeg det er uheldig med en slik tilnærming fordi de fleste med disse sykdommene er lei av å bli «påprakket» alle mulige dietter og kosttilskudd som søsteren av naboen til naboen hadde god erfaring av. «Det skader jo ikke å prøve!?» Vel, mange av disse sykdommene er energitappende i seg selv så å sette seg inn i og gjennomføre en streng lavFODMAP-eliminasjon uten at man sliter med IBS/fordøyelsesproblemer er etter min mening bortkastet energi. Energi som man kan bruke på helt andre ting!

Lagre