To rom og kjøkken i Trondheim

av | Restaurant- og butikkomtaler | 2 kommentarer

Det var min andre halvdel som bestemte at vi skulle teste ut To rom og kjøkken i Trondheim. Egentlig hadde vi planer om å gå på Jonathan å spise «kjellerbiff». Ikke fordi vi hadde hørt så mye bra om hverken restauranten eller biffen, men fordi dette var stamstedet vårt for 15-20 år siden da vi studerte i Trondheim.

To rom og kjøkken i Trondheim

Siden dette besøket ikke var planlagt på forhånd hadde jeg ikke fått «advart» kjøkkenet om mine noe merkelige preferanser i matveien. Jeg visste heller ikke at dette var en veldig fin restaurant og planen var, som vanlig, at jeg skulle spise ren fisk eller kjøtt med potet eller ris til. Jeg ble derfor litt småirritert da jeg skjønte at restauranten antageligvis var blant de beste i landet og at jeg helt sikkert ville fått et skikkelig godt måltid om jeg bare hadde «meldt min ankomst».

Jeg – en vanskelig gjest

Jeg bestemte meg for entrecote til hovedrett og kamskjell til forrett, om det var mulig å gjøre retten litt spennende. Da servitøren kom fortalte jeg at jeg antageligvis var en vanskelig gjest og at jeg hadde en del matvarer jeg ikke tålte. Vi snakket litt sammen og vi ble enige at det var like greit at jeg bare fikk snakke med kokken.

Da kokken kom for å snakke med meg fortalte jeg alt jeg kunne spise og det jeg overhodet ikke måtte få (som i mitt tilfelle er løk, hvitløk, laktose, sopp, avokado). Han spurte og grov mens han noterte. Jeg fikk aldri inntrykk av at jeg var en vanskelig kunde, mer at han var nysgjerrig og genuint interessert. Etter dette gikk kokken til kjøkkenet for å diskutere med de andre, før han kom tilbake til meg med en meny. (I mellomtiden løp mannen til hotellet for å finne boken min, som kokken fikk.)

Forrett

Forretten, som var kamskjell med reddik, litt stekt (?) hjertesalat og kaperssaus (mulig jeg har glemt noen av ingrediensene…), er noe av det beste jeg har smakt. Kamskjellet var perfekt stekt og det salte kapersmøret sammen med den stekte hjertesalaten skapte en helhet som jeg sjeldent opplever på en så pass restriktiv diett som lavFODMAP-dietten.

tobordogkjøkkenbiff

Hovedretten

Hovedretten, entrecote med smørstekt gulrot og aspargesbønner (sistnevnte er lavFODMAP inntil 120 g.) med estragon og bernaisesaus (uten løk og hvitløk ja) var også kjempegodt. Jeg har smakt noe liknende før, under matlagingskurset med Lysverket, (som jeg dessverre enda ikke har skrevet noe om…. det kommer…), så overraskelsesmomentet var ikke fullt så stort. Likevel: Det føltes helt fantastisk å få saus til maten, noe jeg overhodet ikke er vant til når jeg er ute på restaurant siden jeg gjør det enkelt og ber om mat «uten saus».

Ingen desserten!

Desserten sto jeg over både fordi jeg var mer enn mett nok, men også fordi en lavFODMAP-dessert må planlegges litt på forhånd. Jeg er dog veldig sikker på at jeg hadde fått noe veldig bra om jeg hadde tatt kontakt dagen før!

Konklusjon?

Ikke nøl med å spise på To rom og kjøkken. Selv uten forvarsel tar de lavFODMAP-dietten (og helt sikkert andre dietter/allergier) på strak arm. Likevel vil jeg anbefale deg å ta kontakt på forhånd, det vil gjøre det lettere for alle parter.

Noe av det jeg likte spesielt godt, foruten maten, var at jeg aldri følte meg som en vanskelig gjest. Tvert imot følte jeg meg nesten spesiell, i positiv forstand. Maten min ble servert av kokken selv og han fortalte meg hele tiden hva jeg fikk. Det at de også allerede hadde begynt å lese i boken min, for å finne ut mer om hva jeg kunne spise, gjorde at jeg skjønte at disse folkene var både interessert i å hjelpe meg, men også at de tok dette som en utfordring. Dette gjorde at jeg følte meg veldig trygg og godt ivaretatt.

 

Lagre

Lagre

Lagre

Cecilie Hauge Ågotnes

Cecilie Hauge Ågotnes

Grunder, skribent og forfatter

Siden jeg alltid har likt å skrive og å lage mat ble det naturlig for meg å starte denne bloggen for å fortelle min IBS-historie. Her deler jeg hverdagen med irritabel tarm og alt som følger med, hvordan jeg har praktisert lavFODMAP-dietten og hvordan det er å leve med kronisk sykdom.

2 Kommentarer

  1. matmorgro

    Dette høyrest veldig bra ut! Slik opplevde eg det på fleire restauranter på Rhodos i vår. Det gjere godt, både for mage og psyke! Skal nok prøve den ei gong eg er «noraførr», det er liksom ei grense for kor mange sushi restaurantar det er moro og besøke!

    • Cecilie

      Hahahahaha, jeg har tenkt på det samme, det med sushi, likevel ender jeg alltid opp med sushi minst en gang når jeg er utenbys/i utlandet… Jammen bra jeg liker sushi…. 🙂
      Xxx.

Send inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Lignende innlegg