I forrige uke ble det publisert en ny forskningsrapport om glutensensitivitet. Kort fortalt fikk 20 testpersoner forskjellige muffinsmikser, med og uten gluten, som de skulle lage og spise i de gitte ukene.

Testpersonene hadde ikke cøliaki eller hvete-allergi, men hadde selvdiagnostisert seg selv med glutenallergi/sensitivitet.

Muffinsene var helt like i smak og den eneste forskjellen var at noen inneholdt gluten, andre var uten. Forsøkspersonene visste ikke når de fikk hva og skulle etterpå rapportere symptomer.

4 personer klarte å gjette riktig, men de hadde ikke verre symptomer de ukene de hadde fått gluten. (De fikk likevel diagnosen ikke cøliakisk glutensensitivitet.) Samlet sett ble det i tillegg rapportert om en forverring av symptomene i de ukene forsøkspersonene spiste glutenfritt.

Interessante funn, men….

Selv om det var få testpersoner med i undersøkelsen synes jeg det var interessante funn. Likevel synes jeg det mest interessante var hvordan ansvarlig redaktør for Forskning.no i sin artikkel i Aftenposten brukte dataene for å fortelle at alle som ikke har cøliaki, men som likevel mener at de reagerer på gluten, bare snakker tull.

Jeg har ikke funnet hele forskningsrapporten, men i sammendraget (link i begynnelsen av innlegget mitt) på Forskning.no sin egen nettside sier professor i klinisk ernæring, Gulen, blant annet dette:

Det kan heller være irritabel tarm-syndrom (enn ikke-cøliakisk glutenintoleranse)

Og det blir gitt en forklaring på FODMAP.

For meg blir det derfor litt rart at ansvarlig redaktør for Forskning.no ikke nevner noe om FODMAP i artikkelen i Aftenposten, samtidig som hun er veldig opptatt av at «kunnskap kurerer». Spesielt også med tanke på at forskning.no tidligere har skrevet om FODMAP og ikke minst, fordi det er nevnt som en forklaring, i deres egen artikkel.

Det er forskjell på gluten og FODMAP, les mer om det her: Det er ikke gluten som er en FODMAP, men fruktanene

Poenget med undersøkelsen

Jeg har som sagt ikke lest selve undersøkelsen, men fant et lite sammendrag på PubMed. Der stå det følgende om undersøkelsen:

Non-coeliac gluten-sensitivity (NCGS) has been proposed as a new entity with unknown prevalence and mechanisms, and there is a need for a standardized procedure to confirm the diagnosis. The objective of this study was to characterize the response to an oral gluten-challenge in patients with a symptom-relief when following a gluten free-diet (GFD)

Forskeren, H. Dale, konkluderer med dette ut ifra undersøkelsen:

– Funnene støtter dermed ikke opp om denne metoden for å diagnostisere noen med ikke-cøliakisk glutensensitivitet

Var poenget med undersøkelsen å «ta» eller å mistenkeliggjøre dem som mener de reagerer på gluten (men som kanskje reagerer på FODMAP)? Eller å finne en metode for å diagnostisere denne gruppen? Det vet jeg ikke, men jeg tror ikke det første.

Resultatet kan tyde på at det ikke er gluten mange reagerer på. Noe som for øvrig også underbygges av andre forskningsrapporter. Det er likevel ikke riktig å hevde at «alle som mener de reagerer på gluten, bare innbiller seg at de får en reaksjon.» Nettopp fordi vi har mye bred og god forskning på FODMAP. Man tror kanskje det er gluten man reagerer på, men så er det egentlig FODMAP.

Melk.no sin kampanje: Vanlig mat er bra nok

Rett etter Aftenposten sin artikkel var på trykk, lanserte melk.no sin kampanje: Vanlig mat er bra nok

Du kan se videoen her

To tette krenkelser ble for mye for allergimatbloggerne og leserne deres og debatten raser. På ene siden har man dem som føler seg mobbet og som føler de må forsvare seg. De er misfornøyd med forskningen og trekker den i tvil. Melk.no sin kampanje får hårene deres til å reise seg i sinne.

På andre siden er alle disse som ikke selv kjenner til problemene og som får blod på tann når de kan lese at de hadde rett: Dette er kostholdstrender og rop om oppmerksomhet. Ingen andre enn dem som har cøliaki trenger glutenfri diett og vanlig mat er bra nok!

Og på sidelinjen står disse som har cøliaki: Noen mener «hysteriet» har hjulpet dem, fordi det er kommet et veldig stort utvalg av allergimat i handelen. Andre mener de ikke blir tatt alvorlig fordi det nå er så mange som hevder de ikke tåler gluten.

Vanlig mat er bra nok, men ikke for alle

Selv føler jeg at dette, og kosthold generelt sett, er et vepsebol.

Jeg vet at mange mennesker med IBS kan få en bedre livskvalitet ved å teste ut lavFODMAP-dietten. Det finnes ikke noen test for å finne ut om man blir dårlig i magen av løk eller hvitløk eller FODMAP i hvete. Dette vet jeg fordi jeg har testet det ut. Jeg vet hvor syk jeg kan bli av enkelte matvarer og jeg vet også hvor kritisk det er om noen tuller med maten min. Egenempiri ja, men den støttes også opp av forskning, både i Norge og resten av verden. Heldigvis!

Siden det er en stor del av befolkningen som har IBS, vil det også etterhvert være mange som selv mener de reagerer på enkelte matvarer. Vanlig mat er bra nok, passer derfor ikke alltid for dem.

Alternativbransjen skor seg

Man skal ikke kimse av at det er en stor alternativbransje som tjener seg søkkrike på å gi «kostholdsråd» både til friske og syke. For menigmann kan det være vanskelig å vite hva som er rett, spesielt fordi mange av disse alternative også innehar, og aktivt bruker, en legetittel. Hvis man i tillegg legger til at pasienter er desperate fordi legene ikke finner ut hva som feiler dem, blir de fort et lett bytte for dyre, unødvendige tester, kompliserte kostholdsplaner og dyre spesialmatvarer. Når den offentlige helsetjenesten knapt har tid til å lytte til hva pasientene sier er det ikke så rart at mange føler seg bedre ivaretatt i det alternative.

«Der ble jeg hørt og tatt på alvor!» er et svar jeg ofte får når jeg spør hva de likte så godt i det alternative. (Noe som i grunnen ikke er så rart, når man tenker på hva det koster for en time….)

Er det en trend?

Jeg ser jo helt tydelig dem som trenger tilrettelagt kosthold. Jeg møter de når jeg holder foredrag, i facebookgrupper og her på bloggen. Men, som jeg har sagt før, det må kunne gå an å se to sider av en sak. Og her er det definitivt flere sider.

Siden jeg blogger og skriver bøker om lavFODMAP er det mange som tror at jeg er både glutenfri, sukkerfri og mot det meste. Jeg møter ofte friske, oppegående mennesker som hevder at gluten, meieriprodukter og sukker er djevelens verk. Dette er jo ikke sant, ihvertfall ikke ut ifra det jeg har hørt fra leger og klinisk ernæringsfysiologer.

Gluten og vanlig mel er supert for dem som tåler det. Det samme gjelder meieriprodukter. Sukker er vel ikke sunt? Vi er alle enige om at sukker ikke er sunt. Man trenger ikke å spise godteri hver dag og man kan med fordel droppe å tilsette både sukker, honning, brunt sukker, kokosblomstsukker, lønnesirup osv… Men det er ingen grunn til å unngå å spise frukt eller å spise et kakestykke eller litt godteri av og til! Vanlig mat er bra nok for veldig mange og klarer man å spise «litt av alt» er man muligens sunn nok har jeg blitt fortalt av leger og klinisk ernæringsfysiologer. (Gitt at man ikke har noen allergier eller intoleranser selvfølgelig.)

I tillegg flommer nettet over av bloggere som som mener og synser om kosthold. Fermentert mat, glutenfritt, sukkerfritt, uten raffinert sukker, kalorifritt, supermat, naturlig mat, kjøttfritt, vegansk, vegetarisk….

Sitter jeg i glasshus?

Og nå tenker du at jeg sitter i glasshus, fordi jeg selv blogger om et restriktivt kosthold. Du har helt rett. Men jeg ønsker likevel å uttale meg. Jeg (tror jeg) kan, på bakgrunn av forskning jeg har lest og samtaler med både leger og klinisk ernæringsfysiologer, bittelitt om det som omhandler IBS og FODMAP. Ellers kan jeg fint lite om kosthold, på generelt grunnlag. Derfor er jeg også alltid veldig nøye med å presisere at det jeg anbefaler er råd fra pasient til pasient, i tillegg til at jeg anbefaler å oppsøke en lege eller klinisk ernæringsfysiolog.

Når det gjelder barn anbefaler jeg aldri at man skal prøve selv. Barn og ungdom er under utvikling både kroppsmessig, men også psykisk. Da MÅ man diskutere fremgangsmåten med fagpersoner. Dette er grunnen til at jeg ikke er spesielt kritisk til kampanjen til melk.no. For selv om jeg vet at det er mange som faktisk reagerer på mat, vil det være naivt å tro at det ikke er noen foreldre som er mer enn normalt opptatt av at poden skal spise sunt, men som kanskje har misforstått sunnhetsbegrepet. (Har jeg nevnt at det er viktig å se en sak fra flere sider?)

Vanlig mat er bra nok

Sannheten er at jeg er mest opptatt av å fremme at vanlig mat er bra nok, så lenge den er lav på FODMAP. Man MÅ ikke kjøpe dyre helsekostprodukter, som man ikke en gang klarer å uttale. Man kan fint kjøpe lavFODMAP-mat i en helt vanlig matvarebutikk, spesielt nå som det finnes så stort utvalg av både laktosefrie/reduserte meieriprodukter og lavFODMAP-mel (eller glutenfritt, om du vil…).

Hvor sunn man ønsker å være må være opp til hver enkelt person, det er ikke noe jeg vil legge føringer for.

Så ja, vanlig mat er bra nok, også for en som følger lavFODMAP-dietten!