Er du syk, så er du syk….

av | mar 3, 2019 | Debattinnlegg, Helsehistorier | 32 kommentarer

Er du syk, så er du syk og da kan du ikke jobbe. Jeg har nemlig sett litt av hvert opp gjennom…..

Leste jeg i dag, og det gikk en fanen gjennom meg.

(OBS, OBS, er du sensitiv overfor banning, ikke les videre!)

For….

Er du syk, så er du syk… så hva har du sett opp gjennom?

Ræven min?

Så du meg da jeg lå på en benk på sykehuset og fikk en finger opp i ræven fordi jeg blødde som en foss? Kjente du på fornedrelsen hver gang en ny lege kom inn, bokstavlig talt? Følger du meg i tankene når jeg sitter og vurderer om jeg skal operere eller om jeg fortsatt må gå rundt og ikke ane om jeg har blødd fra feilt hull? Kjenner du frustrasjonen over å ikke vite hvordan en bedriten kropp vil takle en operasjon der bak?

Hva om det går galt? Joda, jeg får narkose og forebyggende antibiotika, men det hjelper ikke det om de kødder det til fordi kroppen min ikke tåler en operasjon.

Les mer: Slik taklet jeg hemoroideoperasjonen

Rullestolen min?

Så du meg da legen sa: «Nei, du skal ikke operere. Spesielt ikke deg, med din sykdom!»

Så du meg da jeg hadde besøk av ergoterapeuten min (ja, tenk det, man har visst en egen ergoterapeut…) og gråt mine modige tårer fordi legen min hadde anbefalt meg rullestol?

Les også: Ut av skapet

Så du meg da jeg var på hjelpemiddelsentralen for å få rullestol og håndtak til dass? Kjente du på fornedrelsen da hele ruklet ble plassert på trappen min, mens jeg var på jobb, så alle naboene kunne se?

Kjenner du følelsen jeg har hver gang jeg ser på dette bildet av meg selv? Bildet som ergoterapeuten min tok i september fordi jeg trodde jeg var tøff i trynet. Bildet jeg hittil ikke har vist til en eneste sjel fordi det er så forbannet sårt?

De råtne tennene mine?

Så du meg da jeg fikk beskjed om at nok en tann måtte trekkes, etter både rotfylling og operasjon? Eller da tannlegespesialisten begynte å banne og steike (vi er visst i samme liga…) fordi tennene mine er helt utenfor normalen? Kjente du på angsten da jeg fikk beskjed om at sykdommen min gjør at tennene mine kanskje faller ut (hurra, jeg trenger ikke en gang å trekke de….)?

Mitt trøtte tryne?

Ser du meg hver gang jeg drar dustekroppen min på jobb, etter nok en søvnløs natt, fordi jeg har vondt 24/7? Eller de dagene jeg heller blir hjemme og tuller med at jeg har gjemmekontor?

Tårene mine?

Ser du tårene mine hver gang jeg nok en gang oppdager at jeg har fått en mandagskropp? (Man skulle jo tro at man ble vant til alle skuffelsene med denne råtne kroppen…) Tårene mine fra den fysiske smerten, men også den psykiske påkjenningen over å ikke ha kontroll over egen helse. Tårene som kun mine nærmeste ser fordi jeg ikke har behov for at nettopp du skal se de.

Er du syk, så er du syk

Nei, du vet ikke en dritt om hverken meg, eller alle de andre du synser og mener noe om. For når du spør hvordan jeg har det sier jeg alltid «bare bra». Helsen min er høyst privat (inntil akkurat nå…. 🙂 ). Hvorfor jeg er syk og hva som feiler meg er en sak mellom legen min og meg. Og vet du hva? Du har ikke noe krav på å få vite noe som helst annet enn det du ser.

Så slutt og tro at jeg ikke er syk nok bare fordi jeg ikke forteller deg hvor syk jeg er. Det er faktisk ikke din business i det hele tatt!

Det er noe annet med deg

Det var ikke meg det var snakk om i dag, men det kunne vært meg. Altfor ofte hører jeg dissing av syke mennesker. Når jeg sier «du er klar over at det kunne vært meg?» får jeg alltid «det er noe annet med deg» tilbake. Og det gjør meg enda mer forbanna. For det er ikke sant! Ingen kan se på meg at jeg er syk (med mindre jeg plutselig skulle finne det for godt å bruke den forhatte rullestolen da….).

Ikke klager jeg, ikke syter jeg og jeg oppfører meg som om jeg er frisk. Derfor kunne dette vært meg!

Joda, det er sikkert folk som snylter på systemet. Men det er hverken DIN eller MIN jobb å vurdere dette!

Les også: Slik sto jeg opp for meg selv, og alle andre uføre

Takk skal du fanen meg ha!

Til slutt vil jeg gjerne takke deg. Ja, du leste riktig!

Takk for at du inspirerte meg til å skrive dette innlegget.

Takk for at du fikk meg til å poste bildet av meg selv i rullestol.

Takk for at du fikk meg til å innse at jeg ikke er svak fordi jeg trenger hjelpemidler.

Takk for at du har tent den lille gnisten som skulle til for at jeg kanskje kan være det forbildet jeg selv ikke har hatt.

Takk for at du har fått meg til å føle meg sterkere enn jeg noensinne har følt meg.

(Hvor er emojien med fingeren når man trenger den?)

Cecilie Hauge Ågotnes

Cecilie Hauge Ågotnes

Grunder, Entreprenør, blogger og forfatter

Siden jeg alltid har likt å skrive ble det naturlig for meg å starte denne bloggen for å fortelle min IBS-historie. Jeg å dele hverdagen med irritabel tarm og alt som følger med, slik som hvordan jeg har praktisert lavFODMAP-dietten og hvordan det er å leve med kronisk sykdom.

32 Kommentarer

  1. Bente

    Flott, Cecilie! Vær et forbilde for dem som trenger det.

    Takk for et ærlig og tøft innlegg.

    Svar
    • Cecilie

      TUSEN takk kjære deg. <3

      Svar
  2. Nathalie

    Du er helt amazing, og en stemme for alle som ikke klarer å være like tøff selv!
    Takk!!!

    Svar
    • Cecilie

      Tusen takk! Jeg tok en for laget i dag! 🙂

      Svar
    • Cecilie

      TUSEN takk Linda, og takk for all støtten opp gjennom!

      Svar
  3. Hallge

    I samme båt desverre ?

    Svar
    • Cecilie

      Huffda! Jeg tror, dessverre, det er mange i denne berømte, sykt store, båten. Man blir jo ikke bedre av å sitte så trangt (hehe), men noen ganger kan det være en trøst å vite at man ikke er alene! C.

      Svar
    • Lene Kjeldaas

      Så godt skrevet.
      You go girl ❤️❤️?

      Svar
      • Cecilie

        Tusen takk! <3 C.

        Svar
  4. Elisebeth Førli-Ekerhovd

    Skjønner deg så inderlig godt <3 tusen takk!!!

    Svar
    • Cecilie

      TUSEN takk selv! C.

      Svar
  5. Nina

    Veldig godt skrevet!? Ikke ofte jeg heller får slike kommentarer mot meg, men kjenner att det provoserer litt når friske mennesker slenger ubetenksomt med leppa…

    Svar
    • Cecilie

      Tusen takk! Jeg har faktisk aldri fått slike kommentarer direkte til meg, men når jeg hører hva folk klarer å lire av seg om andre, så forundrer det meg ikke om andre snakker OM meg, når jeg ikke er der. Derfor provoserer det så sykt mye når jeg hører slike kommentarer ja. 🙂 C.

      Svar
  6. Catharina

    Jeg heier på deg, og er helt enig, er man syk så er man syk, og det er veldig ofte man ikke kan bare se det. Det er lett å dømme andre, det er vanskelig for mange å sette seg inn i andre sine følelser, eller å anerkjenne at alle ikke er like, verken like syke eller like friske. Det er mange med deg.

    Svar
    • Cecilie

      Tusen takk gode deg! Og ja, det er så lett å dømme, og jeg innrømmer at jeg helt sikkert gjør det selv også…. dessverre… Men da er det viktig å si at det ikke er greit. Stå opp for seg selv og andre, eller ta en for laget å banne og steike litt… 🙂 Kun slik kan man få gjort noe med det! C.

      Svar
  7. Oda Antonsen

    Takk! Kjenner meg godt igjen, som sikkert mange andre gjør. Takk for at du deler det mange ikke vil skrike ut

    Svar
    • Cecilie

      Takk selv! C.

      Svar
  8. Å.

    Først heia deg og en stor takk for at du orker!

    Men jeg føler også for å formidle at du ser helt smashing ut i rullestolen din! Jeg har nøyaktig samme stol, men har hittil vært for syk til å få brukt den til annet enn sykehusbesøk (da skjult under like nødvendig caps og solbriller). Nå gleder jeg meg virkelig til den dagen jeg kan ta den med ut i verden for alvor. Når det skjer skal jeg kle på meg et like stort smil som det du har her!

    Svar
    • Cecilie

      Usj, jeg synes fortsatt ikke noe om dette bildet. Føler at det ikke er meg liksom! MEN jeg har bestemt meg for en ting, hvis jeg noen gang skal bruke den stolen, så skal jeg ihvertfall gjøre det med verdighet. Da blir det sikkert enda viktigere at jeg ser «ordentlig ut», hvis du skjønner hva jeg mener. De gangene jeg har brukt rullestol på flyplasser har jeg merket at jeg føler meg mye bedre om jeg retter meg opp i ryggen, tar på meg leppestift og later som om jeg er kongen (eller ronningen, om du vil) på haugen. 😀 God bedring! C.

      Svar
  9. Anne-Torild

    Bra skrevet, få det ut, synd du har følt det så forbedrende med disse dumme legene, men de er gode til å tråkke på oss. Vi må gi bedre beskjed. Jeg har det ikke slik som deg, ikke hele tiden, men har opplevd en del og skjønner. Så stå på og vær stolt av at du skjønner st hjelpemidler må til for ditt eget beste, enklere hverdag ?

    Svar
    • Cecilie

      Tusen takk. Det å ta imot hjelpemidler er fortsatt veldig vanskelig. Jeg kunne sikkert klart å gå med krykker, rent følelsesmessig, men fori jeg har så dårlige armer (sa jeg vont i hue og ræv? 🙂 ) så kan jeg ikke bruke krykker. Og siden jeg har problemer med begge knærne, så er det altså rullestol som er avlastningen. DET sitter veldig langt inne kjenner jeg. Spesielt på de gode dagene. På de dårlige tenker jeg: «Kanskje jeg må krype til korset?» 😀 C.

      Svar
  10. Ingvild

    Du er en kriger. Jeg blir stolt av deg ar du ee tøff og vil være åpen og gir et svar til alle som er så dumme at de sitter på sin høye hest og bedømmer og snakker dritt om syke mennesker bare fordi de ikke kan se at de er syke. Hvor mye mangler en når en kam sparke folk som allerede ligger nede og kanskje kjemper en evig kamp for å holde motet oppe? Stå på videre. Jeg heier på deg?

    Svar
    • Cecilie

      Tusen takk! For å være ærlig, så tror jeg de aller fleste ikke er direkte stygge, men at de bare ikke tenker seg om før de snakker. Jeg er redd jeg gjorde det selv, før jeg ble syk. MEN det er viktig å få bukt med disse holdningene så jeg håper mitt innlegg kan være med på akkurat det. C.

      Svar
  11. Vigdis Jakobsen

    Hei 🙂 Rene ord for penga. Så flott at du sier det som det er. Det har tatt mange år (31 siden Crohndiagnosen) og jeg baler fortsatt med å akseptere «mandagskroppen». I dag er det mandag ….. 🙁 Heier på deg – stå på videre 🙂

    Svar
    • Cecilie

      Hehe, ja, mandagen er nå blitt til tirsdag og jeg regner med vi begge overlevde! 😉 Takk for fine ord. C.

      Svar
  12. Kim

    Dette er klar tale og en ekte føles historie som flere har godt av å lese ???? Jeg håper du lar denne stå og ikke sletter innlegget. Gjerne post den flere steder.

    På tide at vi får opp øynene litt og ikke tror at bare fordi jeg har d bra så er d like lett forandre å gjøre d samme.

    Godt skrevet Cecilie ???

    Svar
    • Cecilie

      Tusen takk! Etter å ha lest innlegget noen ganger selv så tenker jeg at dette ikke var så ille likevel. Så jeg lar det nok stå. 🙂 C.

      Svar
  13. Anna

    Å herreli, dette var et stekt og rørende innlegg. Opplever selv at andre mennesker ser ned på meg fordi jeg ikke er i jobb, og jeg føler meg oppfattet som lat og en snylter. Tusen takk for at du deler.

    Svar
    • Cecilie

      Hei, og beklager sent svar.
      Takk for fine ord, men så leit at det er så mange som kjenner seg igjen. Sender deg en klem. 🙂

      Svar
  14. Jan erling

    Takk for godt skrevet innlegg!heg kjenner meg igjen i alt..kan ikke lenger jobbe,men jeg ser jo så frusk ut…har både ben og armer..og jeg er jæææævlig lei av å føle meg skyldig,som en snylter,firdi kroppen min har forrådt meg..jeg satte så mye stolthet i hvor bra jeg gjorde jobben min,men hva er jeg nå?ødelagt inni..men jeg ser jo frisk ut..så sikkert en av de derre nav snylterne..vil sikkert ikke jobbe..de skulle bare visst hva jeg ville gjort for å kjenne havet duve under føtter som setter sjøbein,på vei ut til fiskefeltet,og igjen føle..nå er du fri…

    Svar
    • Cecilie

      Beklager sent svar på denne. Jeg tror det er mange som kjente seg igjen her, dessverre! Håper du klarer å finne andre gleder i hverdagen, selv om du ikk ekan jobbe. Klem

      Svar

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Flere historier