Planlegging av hemoroideoperasjon

av | Helse | 0 kommentarer

Det høres kanskje rart ut, men det kreves litt forberedelse og planlegging av hemoroideoperasjon. For meg, som har over gjennomsnittet angst for leger og sykehus var det viktig å forberede meg både psykisk og praktisk.

Sliter du med hemoroider? Vurderer du operasjon? Har du tatt operasjon og vil dele dine erfaringer? Trenger du noen å snakke med? Jeg har vært heldig, fordi jeg har hatt mange følgere som har skrevet til meg og som jeg har kunnet diskutere med og få råd fra. Dette har vært helt fantastisk hjelp og støtte. Derfor har jeg startet en lukket Facebookgruppe for akkurat dette. Husk at du må svare på spørsmålet for å bli lagt til i gruppa! Du kan søke opp gruppa: Danglebær, eller bruke linken her. (Haha, jeg klarte ikke å finne noe bedre navn…. men litt humor må man ha, tenker jeg!)

NB! Husk at jeg ikke er helsepersonell og at råd og tips jeg gir her er råd fra pasient til pasient. Diskuter alltid med legen/kirurgen din.

Planlegging av hemoroideoperasjon: Psykisk og mentalt

Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg endelig klarte å overvinne angsten for leger og sykehus. Det kan jeg dessverre ikke si. Det jeg kan si er at jeg, til en viss grad, klarte å takle det. Haha, jeg lever jo fortsatt, så det gikk bra!

For noen kan angsten bli litt mindre om man kan få en skikkelig samtale med kirurgen i forveien. Jeg hadde dette, men mest fordi min underliggende sykdom krever litt ekstra tilrettelegging. Samtalen gikk veldig bra, men jeg glemte å fortelle om hvor angstfyllt dette var for meg. Mye fordi jeg syntes det var veldig flaut. Voksne mennesker skal jo ikke ha angst for sykehus! Dessuten tenkte jeg at jeg helt sikkert kom til å klare og «mentaltrene» meg ut av det. Jeg er jo en tøffing….

Etterhvert som det nærmet seg ble det vanskeligere og vanskeligere å forholde seg til operasjonen. Jeg kunne ligge våken om nettene, stiv av skrekk, og jeg kunne plutselig begynne å gråte. Jeg prøvde å finne ut HVA det var jeg var så redd for, men jeg klarte ikke å sette fingeren på det. Da er det også vanskelig å jobbe seg ut av det, er min erfaring. Jeg prøvde å si til meg selv at en hemoroideoperasjon egentlig bare er en liten affære, et lite inngrep. At det finnes mye verre operasjoner. At jeg har født et barn. At jeg har rotfyllt nesten alle tennene mine, med påfølgende komplikasjoner. Men ingenting hjalp. Angsten ble bare verre og verre. Det verste var at jeg ikke var redd for smerten, eller alt etterpå. (Haha, i retrospekt skjønner jeg ikke akkurat det….)

Beroligende

Noen dager før operasjonen måtte jeg krype til korset. Jeg ringte sykehuset for å fortelle hvor ille angsten min var og for å høre om det var mulig å få noe beroligende. Jeg var seriøst redd for at jeg ikke kom til å klare å komme meg til sykehuset uten. Damen i telefonen, som jeg hadde snakket med mange ganger før, kjente meg igjen med en gang. Bare DET var, tilen viss grad, en lettelse. Hun fortalte at jeg kunne få fastlegen til å skrive ut noe beroligende som jeg kunne ta kvelden før og samme dag. Hun fortalte meg også at det ikke var uvanlig å ha angst før en slik operasjon og at hun skulle være der å ta imot meg. Der og da dempet det angsten litt.

Heldigvis har jeg en fastlege som kjenner meg godt og det var ikke noe problem å få beroligende. Siden jeg ikke har prøvd det før anbefalte han meg å teste det på forhånd. Fordi jeg rett og slett får angst når jeg blir svimmel, så turde jeg ikke å bruke mer enn en halv, men jeg tror det fungerte. Jeg sov godt den natten jeg prøvde ut.

Jeg er ingen fan av å døyve angsten med beroligende og dette er første gangen jeg har gjort det. Jeg tror det er viktig å jobbe med angsten, stå i den og oppdage at det ikke er farlig. Dette har jeg gjort med mye annet jeg har vært sykelig redd for og det har fungert veldig bra. Problemet mitt denne gangen var at jeg visste at jeg ikke kunne utsette operasjonen. Og jeg tenkte at kanskje en slik dag ikke er dagen man skal øve seg på å stå i angsten. (Å øve seg på å takle en operasjon er jo også ganske vanskelig iom at dette er noe man veldig sjeldent gjør…) Derfor vurderte jeg det som fornuftig å be om beroligende.

Planlegging av hemoroideoperasjon: Praktisk

Hvis man er forberedt og har gjort en praktisk planlegging av hemoroideoperasjon, så blir dagene etterpå kanskje bittelitt lettere. Noen av disse rådene hadde jeg lest meg til på forhånd, andre skulle jeg ønske jeg visste om selv.

Test ut avførende midler på forhånd

Det er uhyre viktig at avføringen er mest mulig rennende de første dagene etter operasjonen. Da blir smertene når man går på do bittelitt mindre. Dette kan man lese over alt og alle anbefales «mykgjørende» midler som Lactulose og Movicol. Jeg kjøpte Lactulose på apoteket, men da jeg kom hjem så jeg at det er litt laktose i denne. Siden jeg er veldig laktoseintolerant fant jeg ut at det kanskje ikke var det beste for meg og kjøpte Movicol. Jeg prøvde denne kun én dag og fikk ekstreme magesmerter av den. Likevel tenkte jeg ikke på at jeg burde prøve den litt til, eventuelt prøve noe annet. Sikkert fordi jeg ikke tenkte over hvor viktig det var å ha mest mulig flytende avføring.

Dette angret jeg bittert på etter operasjonen, noe jeg skal skrive mer om i et annet innlegg. IBS-mager er nemlig ikke helt som andre mager og kan reagerer heftig på avførende midler.

Kjøp inn en haug med nattbind – ev. sy dine egne tøybind

Det renner ut sårvæske og og blod, hele tiden. Vanlige bind er for korte til å klare å fange opp gørret og man trenger derfor nattbind, og mange. Ikke fordi det er veldig mye som kommer ut, men fordi det er lurt å skifte ofte. Ihvertfall gjør jeg det.

Dessverre er min hud ganske sensitiv, så jeg har fått utslett av å bruke så mye tette bind. (Ikke rart babyer får utslett etter flere år, sammenhengende, med tette bleier!) Jeg har derfor kjøpt meg stoff på en nettbutikke som heter Roggbiff og har tenkt å prøve og sy mine egne tøybind. Selv om det er blitt mer vanlig å bruke både tøybleier til barn og tøybind når man har mensen, så må jeg innrømme at jeg synes det er litt «yak» å tenke på. MEN utslettet klør og er skikkelig ubehagelig, i tillegg til alt det andre, så jeg har ikke noe valg her. I tillegg er det jo greit at man kan skreddersy bindet tilpasset operasjon i rumpa, fremfor å bruke et mensbind, som er laget for væske fra et helt annet sted. 🙂

Engangsvaskekluter

Du vil IKKE tørke deg med dopapir etter en hemoroideoperasjon. Det aller beste er å dusje, men noen ganger kan der være greit å tørke med en fuktig/tørr klut. På apoteket selger de engangskluter i pakker på 100 stk. Disse er ikke sterile, men iflg. sykehuset trenger man ikke det. (Sterile koster en formue…) Disse løser seg ikke opp og kan derfor ikke kastes i do. Fordelen med disse, fremfor våtservietter, er at de ikke inneholder noe parfyme og man selv kan fukte de etter behov.

Små håndklær

Dett er ikke noe must,men om du er like «heldig» som meg, som flyr på do i tide og utide, blir det mye dusjing. Jeg vet ikke om man MÅ, men personlig synes jeg det er greit å vaske håndklærne etter en gangs bruk pga. bakterier. Da kan det være greit å ikke bare ha store badehåndklær, men en del mindre håndklær.

Hørføhner med kald luft

Haha, ja, det skal stelles og friseres…. 🙂 Det er viktig at man klarer å holde området rundt operasjons såret så tørt som mulig. Derfor anbefales det å tørke med hårføhner. Jeg syntes det var veldig vondt med varm luft og hadde heldigvis en hårføhner med kald luft. Jeg syntes også det lindret smertene litt.

Ha lette og ledige klær

Vask og føhn etter dobesøk er litt styrete. Jeg fant fort ut at det var utrolig praktisk å ha et løst skjørt eller en sommerkjole som bare kan trekkes opp. For menn tror jeg det kan være greit å bruke shorts fremfor lange bukser som må av og på.

Ikke ha planer for de første ukene

Det er veldig individuelt hvor mye smerter man får og hvor fort man er på beina igjen. Selv tenkte jeg at jeg skulle være frisk og fin etter 4 dager… Nå er jeg på dag 10 (ja, jeg har full telling). Jeg føler meg ikke syk, men jeg klarer fortsatt ikke å sitte skikkelig, jeg har fortsatt vondt, jeg sliter fortsatt med dogåingen og det er mye styr med å gå på do, vask, osv…. osv…. Det er ganske vanlig å få 1-2 ukers sykemelding pga. dette.

Derfor har jeg valgt å dele erfaringene mine med heoroideoperasjon

 

 

 

Cecilie Hauge Ågotnes

Cecilie Hauge Ågotnes

Grunder, skribent og forfatter

Siden jeg alltid har likt å skrive og å lage mat ble det naturlig for meg å starte denne bloggen for å fortelle min IBS-historie. Her deler jeg hverdagen med irritabel tarm og alt som følger med, hvordan jeg har praktisert lavFODMAP-dietten og hvordan det er å leve med kronisk sykdom.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Lignende innlegg