Er det sant?

Jeg får ofte akkurat dette spørsmålet: Er det sant?

Og mitt ærlige svar er: Jeg vet ikke!

For sannheten er at ernæring er et komplekst felt. Jeg er verken klinisk ernæringsfysiolog eller forsker, og jeg har ingen formell kompetanse som gjør at jeg kan slå fast hva som er riktig og galt. Og vet du hva? Det har de færreste av oss.

Fra skråsikker til usikker: Min erfaring med kosthold og forskning

Jeg vet hvor lett det er å tro at man har svaret.

Da jeg først begynte å skrive om lavFODMAP-dietten, var jeg helt sikker på at jeg visste hva jeg snakket om. Jeg hadde lest utallige bøker, gjort dypdykk i studier om IBS og kosthold, og var overbevist om at jeg hadde full kontroll. Jeg hadde jo brukt masse tid på dette! Og når man virkelig brenner for noe og leser alt man kommer over, føles det lett som om man har knekt koden.

Men så begynte jeg å jobbe med de virkelige ekspertene. Gjennom ti år med foredrag på IBS-skolen til Haukeland Universitetssykehus har jeg samarbeidet med spesialister innen ernæring, gastroenterologi, psykologi og fysioterapi. Jeg har også sittet i referansegruppen til Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage- og tarmsykdommer. Slik har jeg fått muligheten til å lære direkte fra fagfeltets fremste.

Og jo mer jeg lærte, jo mer forsto jeg hvor lite jeg egentlig visste. Spesielt fordi jeg også skjønte at teori er noe helt annet enn praksis.

Det har vært en smertelig erkjennelse – faktisk har jeg måttet beklage til noen av mine kolleger for hvor påståelig jeg en gang var. I dag synes jeg det er grusomt pinlig å tenke på. Men samtidig har jeg innsett at dette ikke er unikt for meg. Dette går igjen og igjen: De som tror de vet mest om kosthold og helse, har ofte bare sett en del av bildet.

De som derimot forstår at de ikke forstår alt, er ofte de som faktisk har mest innsikt.

Statistikk vs. individuell ernæring

Et av de største problemene med ernæringsforskning er at det er enorm forskjell på å si hva som er riktig for en hel befolkning og hva som fungerer for deg som enkeltindivid.

Forskning på kosthold og helse handler ofte om å finne trender i store grupper – for eksempel at et visst kosthold kan redusere risikoen for sykdom på lang sikt. Men det betyr ikke at det samme rådet passer for deg og din kropp.

Jeg har selv erfart dette. Statistisk sett burde jeg tåle visse matvarer. Likevel reagerer magen min. Så enten er jeg et medisinsk mysterium, eller så er ernæring kanskje litt mer komplisert enn et enkelt regnestykke.

Dette er grunnen til at ernæringsveiledning er så vanskelig: Det som fungerer på befolkningsnivå, fungerer ikke nødvendigvis for hvert enkelt menneske. Det er ikke nok å vite hva som er ernæringsmessig optimalt – man må også ta hensyn til individuelle helsesituasjoner, sykdomshistorie og livsstil. I tillegg må fordeler og ulemper veies opp mot hverandre: Hvor signifikant er en mulig risiko? Hvordan påvirker den helheten? Og hva er realistisk for akkurat denne personen?

Og nettopp fordi ernæring påvirkes av så mange faktorer, er det ekstremt vanskelig å forske på. For å virkelig kunne bevise at én enkelt matvare har en spesifikk helseeffekt, måtte vi ha kontrollert studier der mennesker kun spiser denne ene matvaren over lang tid – og det ville vært fullstendig uetisk. I stedet må forskere bruke observasjonsstudier, men disse kan ikke si noe sikkert om årsak og virkning.

Mange som uttaler seg høyt om kosthold er ikke helsepersonell

Et annet viktig poeng: Mange av dem som uttaler seg om ernæring, enten det er i media, på sosiale medier eller i bøker, er ikke helsepersonell. De kan ha forsket på ernæring, ha en viss ernæringsfaglig bakgrunn – eller, som i mitt tilfelle, bare ha brukt altfor mange timer på å lese om temaet og tenke høyt på internett.

Som du vet, så er ikke jeg heller helsepersonell. Derfor bør du ikke hør på meg heller! Jeg har ingen autoritet til å fortelle deg hva du bør spise. Det eneste jeg kan gjøre, er å dele mine egne tanker og erfaringer – og kanskje påpeke hvor vanskelig dette temaet faktisk er.

Hvis du virkelig trenger hjelp med kosthold, anbefaler jeg å gå til en klinisk ernæringsfysiolog (KEF). De har en lang utdanning og er spesialtrent til å se hele deg – ikke bare én matvare eller ett symptom. En KEF kan hjelpe deg med å finne et kosthold som både er ernæringsmessig trygt og realistisk for din situasjon.

Er denne matvaren farlig?

Det er lett å si at noe er farlig. Faktisk er det ikke bare lett – det er ofte helt sant!

For det finnes studier som viser at mye av det vi spiser kan være skadelig under visse forhold. Hvis du søker, vil du garantert finne forskning som antyder at kaffe, brød, melk, kjøtt, sukker, kunstige søtstoffer, vegetabilske oljer – ja, egentlig det meste – kan være knyttet til en eller annen helserisiko.

Men her er utfordringen: Det motsatte finnes også.

Min tilnærming: Stol på den samlede kunnskapen

Synes du dette høres ut som et kaos av argumenter? Det er fordi det er komplisert. Og det er nettopp derfor jeg velger å lytte til de store etablerte sannhetene.

For selv om forskning stadig utvikler seg, er det lite sannsynlig at hele ernæringsvitenskapen har misforstått alt, mens noen få enkeltstudier har funnet den egentlige sannheten alene.

Kan det hende at vi en dag oppdager noe nytt? Selvsagt. Men rent statistisk sett tar jeg sjansen på at den samlede kunnskapen vi har i dag, er en bedre veileder enn enkelthistorier, isolerte studier eller personlige erfaringer.

Hvis ikke, ender jeg snart opp med kun å spise egg fra høner som har sovet på håndplukket halm, blitt massert ukentlig og kun gått ut når det har vært overskyet og mild bris. 🙂

Og dét, min venn, blir for slitsomt for meg.