Hagefesten til Aschehoug

Et helt vanlig menneske som meg kan ikke late som om det ikke er over gjennomsnittet kult å bli invitert på den store hagefesten til Aschehoug. Hehe, faktisk så chattet jeg med fotografen min i fjor, da det var fra hagefesten på nyhetene, og sa: «Neste år er vi der, yey!» Og da visste vi ikke en gang om boken kom til å bli antatt, selv om vi hadde en ørliten mistanke.

Dessverre måtte fotografen min jobbe. Dessverre for henne fordi hun hadde gledet seg, og dessverre for meg fordi jeg da måtte gå alene.

Kjendisfest er noe helt nytt for denne damen!

Det var ikke bare sommerfugler i magen min da jeg trippet inn på mine lyse, høyhælte sko (som ble plukket ut av min nevøs 14 år gamle kompiser: «Du må nok ofte desginerskoene dine for kjendisfesten,» fikk jeg klar beskjed om da jeg rådførte meg om skotøyet: røde sko som tåler litt gjørme, eller lyse sko, med litt hæl…). Elefantørene truet faktisk med å lage full storm i magen min og jeg var HELT sikker på at jeg hadde vondt i magen. Typisk….

Det artige var at det første som møtte meg var nettopp disse. Jeg trengte ikke å lete etter doen ihvertfall! (Det var egentlig litt feil. Det første som møtte meg var faktisk et kobbel av journalister med linser så store som stjernekikkerter.)

Da jeg ankom hagen traff jeg på en forfatter jeg hadde truffet på bokhandlerkveld i vinter. Heldigvis følte hun seg omtrent like bortkommen som meg. Jeg mener… Når Jagland og Bondevik står og småsnakker på ene siden og Thomas Gjertsen er på andre siden, så lurer man jo litt på hva man selv gjør akkurat der.

Når sjefen inviterer på fest spør man IKKE etter spesialmat.

Jeg spiste før jeg gikk og hadde med meg litt surdeigsbrød av spelt i bilen (til kjøreturen til Gardermoen senere på kvelden). Maten så nydelig ut og jeg fikk meg litt spekeskinke og tomat! Jeg kunne sikkert spist litt oliven, salat, jordbær og ost, men siden jeg skulle ta fly hjem senere på kvelden holdt jeg meg på den sikre siden.

Jeg tror jeg er for gammel til å løpe rundt å ta bilder av kjendisene, men denne karen her kunne man ikke unngå å hverken se eller ta bilde av!

Etter en times tid traff jeg på formgiveren til boken min Kitty, redaktøren min Sirikit, Cecilie Ystenes som har skrevet boken «Mental styrketrening» og Nina Hanssen som bl.a. har skrevet «Løpe. Det enkle er det beste«. (NB! Kjøper du bøkene via lenkene her, vil jeg tjene et lite beløp pr. bok) En fantastisk artig gjeng, spesielt min navnesøster kom jeg godt overens med. Hun fulgte til og med lavFODMAP-dietten og hadde boken min!

Så hva tenker jeg nå, noen dager etterpå? For å være ærlig, så var det litt rart da jeg gikk der og spankulerte rundt alle kjendisene. I ettertid kan jeg ikke si annet enn at det var superkult og at jeg gleder meg til neste år. Da er forhåpentligvis verdens beste fotograf med også!

NB! Festivaldoen fikk ikke besøk av meg den kvelden! 🙂

Lagre

Lagre