Smertelindring etter hemoroideoperasjonen er helt essensielt. Etter min mening er det ingen vits i å være tapper og unngå smertestillende, for det GJØR vondt. Eneste grunnen til at jeg prøvde å unngå Paralgin Forte er at medisinen gjør meg utrolig svimmel og ør. Siden jeg derfor bare tør å ta en halv, følte jeg dessuten at jeg fikk vel så god smertelindring av Voltaren, som jeg fikk på resept fra sykehuset.

Husk at jeg ikke er lege eller helsepersonell. Alt jeg skriver om medisiner må du snakke med legen/kirurgen din om. H*n kjenner til din helsesituasjon og hvilke inngrep som er gjort. Jeg vil likevel dele mine erfaringer med smertelindring etter hemoroideoperasjonen her.

Les om planleggingen før operasjonen.

Smertene kan variere

Som jeg har skrevet mange ganger tidligere, så kan smertene variere veldig fra person til person. Smertene er avhengig av hvor omfattende inngrepet har vært, hvor hemoroidene har vært lokalisert og egen smerteterskel. Personlig var jeg overrasket over at det ikke gjorde mer vondt de første dagene, men syntes det var sykt vondt etter 3-4 dager.

Det største problemet er dog at man må bruke sårområdet når man går på do…. Derfor er det så viktig at avføringen er så bløt som mulig. Og derfor anbefales det avførende middel som Movicol eller Lactulose. Det sies at dem med laktoseintoleranse kan tåle Lactulose, men jeg orket ikke å prøve. Jeg får ikke bare diaré av laktose, men jeg får noe helt hinsides magekramper. Jeg tror jeg har sagt det i hvert eneste innlegg og jeg sier det igjen: Test ut avførende midler i god tid før operasjonen slik at du vet hvordan magen din reagerer. IBS-mager er nemlig ikke som andre mager.

Smertelindring etter hemoroideoperasjonen

Planlegg dobesøkene

Det kan være greit å planlegge dobesøkene bittelitt, om du klarer da. Hvis du tar smertestillende en halv time før + xylocain gele, som er lokalbedøvende, så kan det hende du synes det fungerer. Jeg fikk resept på xylocain gele både på sykehuset og så fikk jeg påfyll av fastlegen. Jeg kan selvfølgelig ikke si at det er noe du vil få og at din lege tenker at det er greit, men det kan være noe å diskutere ihvertfall.

På sykehuset la de masse gele på en usteril kompress og tapet på. Jeg syntes det var lettere å bruke en plasthanske og smøre på gele’en. Gele’en kommer i ferdigdoserte engangssprøyter så om du tør og klarer, kan du prøve å sprøyte gele forsiktig inn i endetarmen. Jeg skriver «prøve» for jeg turde aldri fordi jeg var redd for stingene, selv om damen på legekontoret sa at jeg absolutt burde gjøre det. For meg føltes det bare helt galt å putte noe som helst inn i sårområdet selv om det ikke er farlig.

Dusj

Jeg fikk klar beskjed om at jeg måtte dusje meg ren etter dobesøk. Og ja, jeg er kanskje litt prippen, men jeg syntes det hørtes litt «yak» ut FØR operasjonen. Etterpå? Det eneste som funket. Rett i dusjen, svak stråle og så kaldt som mulig. Haha, jeg dusjet så lenge at jeg hakket tenner, men det hjalp veldig godt på smerten. Dette med kaldt vann og svak stråle var et tips jeg fikk av kirurgen på sykehuset.

Kulde

Isbiter som smertelindring etter hemoroideoperasjonen fikk jeg også tips om fra en lege. Jeg prøvde ikke isbiter, men jeg rullet sammen noen kompresser, vetet de med vann og puttet i fryseren. Når jeg skulle bruke de vetet jeg en ny kompress og rullet den rundt den som hadde vært i fryseren. Da ble det ikke for kaldt (viktig at man ikke får frostskader) og det lindret godt.

Varmepose

Hvis du er like dum som meg og ikke tester ut de avførende midlene på forhånd OG ender opp med usannsynlig vondt i magen, kan jeg anbefale varmepose på magen. Jada… varme på magen og kulde i baken, avanserte greier!

Var det verdt det?

Om det var verdt det? Nå er det nesten 3 uker siden operasjonen og enda er det vanskelig å vite hvordan ståa der bak kommer til å bli når stingene har forsvunnet og all hevelse er gått ned. Haha, ja, når er det egentlig? Det KAN jo være det er NÅ, men iom. at det fortsatt gjør vondt å gå på do, så tror jeg det fortsatt kan skje ting. (Nei, det er langt ifra den samme smerten som i begynnelsen og det gir seg med nesten med en gang.)

I følge papirene jeg fikk med meg fra sykehuset så tar det 6-8 uker før alt er grodd og helet skikkelig. Så jeg venter litt med å konkludere. Jeg er fortsatt litt svimmel, men jeg føler meg ikke syk. Jeg antar jeg er svimmel fordi jeg mistet mye blod i ukene før operasjonen og fordi jeg også blødde mye under operasjonen. Ja, jeg burde kanskje måle blodprosenten, men så var det meg og leger da…. Jeg ser det an’ litt til! 😉

Hvis ting ikke blir verre etterhvert, så tror jeg likevel jeg vil konkluere med at det var verdt det. Å slippe og måtte være redd for å plutselig begynne å blø i tide og utide. Slippe å gå rundt med plasthansker i tilfelle hemoroidene skulle finne det for godt å si «titt tei her er jeg». Og slippe alt styret etter hvert dobesøk, selv om det fortsatt er styrete NÅ. Og ja, hvis du lurer på om når du kan slutte å dusje etter dobesøk og tørke deg på vanlig normal måte, så kan jeg med en gang si at det lurer jeg også på…. 😉

Les om selve operasjonen.

Er du skremt?

Som med fødsel, så kan man ikke si at det ikke gjør vondt, for det GJØR vondt. MEN… dette er en intens smerte som varer en periode i livet ditt og du vet det vil bli bedre og bedre. Jeg har mye kroniske smerter i andre deler av kroppen og jeg må si at jeg synes kroniske smerter er mye verre. For de forsvinner ikke.

Nå er det en viss sansynlighet for at jeg må ta en til operasjon, siden de ikke fikk fjernet alt. Jeg kan med en gang si at jeg ikke er veldig motivert for å ta denne akkurat nå. Samtidig virker det langt ifra så skremmende nå, som det gjorde før forrige operasjon.

Les om angsten for operasjonen

Jeg håper ikke at du er blitt skremt, men at kanskje denne serien med innlegg om hemoroider kanskje kan motivere deg til å gripe tak i egne problemer. På Instagram har jeg fått veldig mange tilbakemeldinger fra følgere som har takket meg fordi de nå enten tør å gå til legen, eller fordi de nå ønsker å gjøre noe med egne problemer. DET synes jeg er veldig kjekt, selv om jeg noen ganger rødmer når jeg leser gjennom disse innleggene. 🙂