Glutenfrie hveteboller og skillingsboller

Glutenfrie hveteboller og skillingsbollerNoen har kanskje fått med seg at jeg har klart å knekke koden på hvordan lage glutenfri gjærbakst? Både glutenfrie pizza, pitabrød, rundstykker og pizzasnurrene har blitt helt perfekte. Mange har allerede laget disse oppskriftene og vært veldig fornøyde og flere har spurt etter oppskrift på glutenfrie hveteboller og skillingsboller.

Egentlig skulle dette være en overraskelse til den nye lavFODMAP kake- og dessertboken, men fordi oppskriften er så genial bare MÅ jeg dele den nå. Høsten er like om hjørnet og da er det tid for kveldskos med kakao og nystekte glutenfrie hveteboller og skillingsboller!

350 g. glutenfri, lys melblanding + ca. 50 g. til utbaking
80 g sukker
15 g. fiberhusk
1 ts. kardemomme
2/3 ts. hornsalt
1 pakke tørrgjær

40 g smør
1 dl. laktosefri fløte (om du har melkeallergi kan du bruke kokosmelk)
2 dl laktosefri kesam (du kan også bruke laktosefri yoghurt eller kokosmelk)

2,5 dl. laktosefri melk

1 egg til pensling

Bland mel, sukker, fiberhusk, kardemomme og hornsalt i en bolle. Smelt smøret og bland inn fløte, kesam og melk. Rør inn tørrgjøren i væsken slik at den løser seg helt opp. Bland det tørre med væsken og rør godt. Deigen er nå ganske klissete og det skal den være. La deigen heve på et lunt sted i ca. 1 time.

Trill deigen ut til boller og etterhev i minst 1 time på et lunt sted.

For hveteboller:

Lettpisk et egg og pensle bollene.

For skillingsboller:

60 g. romtemperert smør

40 g. sukker

1-2 ts. kanel (jeg liker mye kanel, om du ikke er så glad i kanel kan du bruke mindre)

Kjevle ut deigen. Smør smør- og kanelblandingen på hele deigflaten og rull sammen til en pølse. Skjær opp i ca. 2 cm. emner og sett på bakepapirkledd stekeplate.

Etterhev bollene i en times tid.

Stek bollene på midterste rille i ovnen på 200 grader i ca 12 min.

Glutenfrie hveteboller og skillingsboller

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Mat med konsentrat av fruktjuice

Mat med konsentrat av fruktjuiceJuice laget av fruktjuicekonsentrat er listet som høy FODMAP av Monash University. Det står derfor også i min liste som høy FODMAP. Likevel er det ikke all mat med konsentrat av fruktjuice som er høy FODMAP og dette vil jeg diskutere i dagens innlegg.

For noen dager siden postet jeg bildet av Tine sin nye frokostyoghurt, som er laktosefri, på Instagram og Facebooksiden til bloggen. Det tok ikke lang tid før jeg ble «arrestert» av folk som mente at ingen av disse yoghurtene kunne være lavFODMAP, siden de inneholder fruktjuicekonsentrat. Dette er riktig, yoghurten inneholder rundt 3% konsentrat av fruktjuice, noe jeg visste. Så hvorfor postet jeg bildet av yoghurtene da?

Jeg har tidligere diskutert mat med konsentrat av fruktjuice med flere klinisk ernæringsfysiologer. Heldigvis har det ikke vært noe ordentlig diskusjon, for vi har egentlig vært enige, men her er det vi har kommet frem til:

Det er stor forskjell på å drikke et stort glass med juice laget på konsentrat av fruktjuice og å spise mat med litt konsentrat av fruktjuice!

Selvfølgelig kommer det an på mengden av konsentrat fra fruktjuice  som er tilsatt og ikke minst hvor mye man egentlig spiser av denne matvaren!

Det heter ikke no FODMAP, men low FODMAP og lavFODMAP handler mye om mengde!

Alle som har fulgt lavFODMAP-dietten en stund har skjønt at det er viktig å lese inholdsfortegnelsen på et produkt. Dette er en nødvendighet, og noe som blir anbefalt, for å lete etter skjulte FODMAP i en matvare. Problemet med dette er at det da er fort gjort å se seg blind på innholdsfortegnelsen. Det er nemlig ikke slik at en matvare kategorisk er høy eller lav. Ved relativt små mengder vil matvarer som er høy FODMAP bli lave. (Det eneste unntaket her er løk, hvitløk og sukkeralkoholer, som kan gi en reaksjon ved veldig lite inntak.) I tillegg kan matvarer som er lavFODMAP, med mindre de er helt uten karbohydrater, bli høy om man spiser tilstrekkelig mye!

Konklusjonen er derfor at mat med konsentrat av fruktjuice ikke nødvendigvis er høy FODMAP, men at man må se på mengden som er tilsatt i matvaren og ikke minst, hvor mye man egentlig spiser av denne matvaren. Det vil si at et beger med laktosefri yoghurt med 3% konsentrat av fruktjuice fint kan spises også i eliminasjon.

NB! Det har tidligere vært diskusjon om en yoghurt med 9% fruktjuicekonsentrat. Denne har jeg diskutert med en klinisk ernæringsfysiolog og vi ble enige om at den ligger helt på grensen og at det derfor er lurt å ikke spise hele, men halve til frokost og resten til kvelds, slik at man får fordelt det!

 

 

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Glutenfrie wienerbrød

Glutenfrie wienerbrødGlutenfrie wienerbrød laget med glutenfri butterdeig har jeg prøvd meg på, men det ble med den ene gangen… Både fordi det ikke ble 100% bra resultat, men også fordi det var mye kliss og styr.

Både her i bloggen, men også i den første boken min har jeg oppskrift på glutenfrie vannbakkels. Vannbakkels kan brukes til veldig mye siden det ikke er sukker i deigen. I boken har jeg fyllt vannbakkelsene med vanlig pålegg, som ost og skinke, mens i bloggen har jeg brukt sjokoladekrem.

Her får du enda en oppskiften på glutenfrie wienerbrød laget med vannbakkelsdeig!

Glutenfrie wienerbrødLag deigen til vannbakkels etter oppskriften i bloggen. Hvis du vil ha fine og litt mer forseggjorte wienerbrød kan du putte røren i en kremsprøyte og sprøye røren ut på bakepapir. Hvis du ikke orker å styre med kakesprøyte kan du gjøre som meg: Klaske en skje med røre på bakepapiret.

I begge tilfellene må du lage en grop i midten, slik at du får plass til (masse) vaniljekrem. Legg vaniljekrem i gropen og stek wienerbrødene i ca. 25-30 min. Med vanlige vannbakkels er det bedre å steke litt for mye enn litt for lite. Blir de stekt for lite (eller om du åpner ovnsdøren før de er ferdige) vil de falle sammen. Når det gjelder disse wienerbrødene er det ikke veldig krise om de faller litt sammen og jeg må innrømme at jeg synes smaken er bedre når de er litt understekt!

Lag glasur av melis og noen dråper vann. Vil du ha en litt friskere glasur kan du bruke noen dråper sitron.

Oppskrift på vaniljekrem til wienerbrødene:

1 dl. laktosefri melk

1 eggeplomme

15 g. sukker

Ca. 1/2 ts. vaniljesukker

7 g. maizena

Bland alle ingrediensene i en kjele og gi det et oppkok mens du rører kraftig. La det småkoke i 4-5 min, mens du rører godt. Kjøl ned.

 

Lagre

Glutenfrie pizzasnurrer

Glutenfrie pizzasnurrerÅ lage glutenfrie pizzasnurrer har tidligere vært en prøvelse. Dvs. det har vært nær sagt umulig med en deig som enten klisser og klasser eller som blir så tørr at bollene kan brukes som kanonkuler etter en runde i ovnen.

Etter at jeg fant den fantastiske, geniale oppskriften på glutenfri gjærdeig tenkte jeg at jeg skulle teste ut å lage glutenfrie pizzasnurrer igjen i dag. I dag hadde jeg ikke laktosefri kesam, men brukte laktosefri yoghurt istedenfor, ellers fulgte jeg oppskriften.

pizzasnurrer

Etter første heving kjevlet jeg ut deigen til en avland deig. Og ja, denne deigen kan du faktisk kjevle uten at den henger fast i både kjevlen og deigen!

Jeg hadde ikke ferdiglaget tomatsaus, men laget en i farten av følgende:

(Denne porsjonen holder til dobbel porsjon)

Ca. 100 g. tomatpure

70 g. ketchup

1 ss. soyasaus

1 ts. balsamicoglaze (kan bruke balsamicoeddik eller litt sitron istedenfor)

Litt sukker

Litt salt

Litt pepper og chili

(Smak deg frem når det gjelder krydder!)

Tomatsausen smøres ut over den kjevlede deigen. Strø på ca. 100 g. oppskåret skinke og revet ost (her kan du selv bestemme hvor mye du ønsker).

Rull deigen sammen til en pølse og skjær den opp i 12-14 boller som legges på bakepapirkledd stekeplate. Etterhev i ca 45 min.

Sett ovnen på 210 grader.

Rett før pizzasnurrene skal stekes drysser du på litt olivenolje, litt flaksalt og litt oregano.

Stek pizzasnurrene på midterste rille i 12-14 min.

Om de ble gode? De gikk ned på høykant, også hos dem som ikke trenger å spise glutenfritt!

Glutenfrie pizzasnurrer

Lagre

Lagre

Lagre

Oppskrift: GOD lavFODMAP, glutenfri gjærdeig til pizza, pitabrød eller rundstykker

Oppskrift: GOD lavFODMAP, glutenfri gjærdeig til pizza, pitabrød eller rundstykker

Oppskrift: GOD lavFODMAP, glutenfri gjærdeig til pizza, pitabrød eller rundstykker

Har du savnet tynn, sprø, men likevel saftig pizzabunn, i motsetning til den ligg soggy papp-bunnen som glutenfritt ofte blir…?

Mitt første forsøk på glutenfri gjærbakst ble en stor skuffelse. I mitt stille sinn hadde jeg tenkt at siden jeg var en racer på vanlig gjærbakst så burde det ikke være vanskelig å bake glutenfritt. Vel..

For å være helt ærlig, så ble mitt første, andre, tredje, femte… tiende… forsøk på glutenfri gjærbakst ikke bare en skuffelse, men nærmest katastrofalt. Enten ble det sprettballer, kanonkuler eller fettklumper. Pappsmaken var ikke til å ta feil av heller. Det var så ille at jeg rett og slett ikke kunne ha med gjærbakst i den første boken min, bortsett fra «Bollerøre», men det er en deig som er nesten flytende og som derfor ikke kan trilles eller formes, men må lages i muffinsformer. Smaker dog himmelsk.

Jeg har lest glutenfrie blogger og kokebøker til øyet har blitt stort og vått. De fleste som har jobbet med glutenfri gjærbakst vet at om man bruker for mye mel, dvs. om man lager en deig som kan trilles, så blir det kanonkuler, eller om man er heldig, sprettballer. Jeg har derfor sett folk jobbe med plasthansker, oljete hender, alt mulig rart for å klare å jobbe med deigen. Jeg pleide å klaske rundstykkene på bakebrettet med en skje, men de ble jo ikke så pene å se på da…

Jeg så lyset

Jeg klarte å utvikle en oppskrift på gode glutenfrie rundstykker med havremel (den mest leste oppskriften på bloggen) men fordi jeg på det tidspunktet klarte å knekke koden med speltsurdeig, så kom jeg meg aldri videre med eksperimenteringen. Inntil nå nettopp. Denne oppskriften er bare HELT fantastisk og den kan både trilles og rulles og dilles og dalles UTEN at du trenger både et tonn med olje eller hansker.

Oppskrift: GOD lavFODMAP, glutenfri gjærdeig til pizza, pitabrød eller rundstykker

150 ml. melk

150 g. laktosefri kesam

30 g. smeltet smør

1/2 pk. tørrgjær

1 ts. sukker

ca. 190 g. glutenfri lys blanding + ca. 50 g. til utbaking

2 ts. fiberhusk

1/3 ts. hjortetakksalt (dette er den hemmelige ingrediensen og kan IKKE utelates!)

Varm opp melk, kesam og smør til ca. 38-40 grader. Tilsett sukkeret og  tørrgjæren og visp til tørrgjæren har løst seg opp. Dette gjør at gjæren starter å jobbe mer effektivt og raskere. Bland 190 g. av den glutenfrie blandingen med fiberhusk og hjortetakksalt og tilsett væsken. Rør godt. Deigen er nå ganske løs og det skal den være! La deigen heve i ca. 1 time.

Legg en del mel, ca. 30-50 g.,på bordet og kna deigen slik at den blir smidig og lett å kjevle ut. (Deigen inneholder lite mel og da gjør det ikke noe om man knar inn litt mer!) Bak ut:

Rundstykker: Etterhev i ca. 45 min. og stek i 220 grader i ca. 12-15 min.

Oppskrift: GOD lavFODMAP, glutenfri gjærdeig til pizza, pitabrød eller rundstykkerPizzabunn: Kjevle ut til en tynn bunn (ev. så tynn/tykk du selv ønsker bunnen) og forstek bunnen på 250 grader i 4-8 min. alt etter hvor tynn bunnen er.

Oppskrift: GOD lavFODMAP, glutenfri gjærdeig til pizza, pitabrød eller rundstykkerLegg på det du ønsker av fyll og stek pizzaen videre i ca. 10 min. eller til osten er smeltet. Husk at vanlig hvitost er naturlig lav på laktose slik at den fin kan spises også under lavFODMAP-eliminasjon.

For pitabrød: Lag runde boller og la de heve i ca. 45 min. Kjevle bollene flate, til de er ca. 1 cm. høye. Steketemperatur: 250 grader i ca. 6-8 min.

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

LavFODMAP og reintroduksjon

LavFODMAP og reintroduksjon

Både via bloggen, i forskjellige forum jeg er med i og når jeg holder foredrag får jeg ofte spørsmål om lavFODMAP og reintroduksjon. Fordi det er veldig individuelt hva magene våre klarer å håndtere er det også veldig individuelt hvordan man bør gjøre dette, men jeg skal prøve å forklare slik at det kanskje kan bli litt lettere. (NB! Jeg er ikke lege eller klinisk ernæringsfysiolog, men deler mine og andres erfaringer samt faglig input fra Haukeland Sykehus sin IBS-skole, der jeg selv holder faste foredrag.)

Hva er lavFODMAP-eliminasjon?

Monash University og Haukeland Sykehus er opptatt av at vi skal, så tidlig som mulig, starte med FODMAP reintroduksjon. Det er flere grunner til dette:

  • Det er viktig for å få et så variert kosthold som mulig. Om man kan reintrodusere en eller to typer FODMAP (de færreste reagerer på alle typene) vil utvalget av matvarer økte betraktelig.
  • Vi vet ikke langtidsvirkningene av å gå på en streng lavFODMAP-diett over lang tid. Det vi vet er at bakteriefloraen forandrer seg, men vi vet altså ikke om det er positivt eller negativt i det lange løp.
  • For å ha en sunn bakterieflora i tarmen er man avhengig av en viss type bakterieflora – gode tarmbakterier. FODMAP er ofte mat for de gode bakteriene (også kalt prebiotika) og derfor er det viktig at man reintroduserer det man KAN spise.
  • Dette står ikke nedskrevet noe sted, men det er noe jeg har snakket med både klinisk ernæringsfysiolog og gastroenterolog på Haukeland Sykehus om: Mange, også friske mennesker, kan reagere på FODMAP fordi det består av tungtfordøyelige karbohydrater. (Hørt om vitsen om svensken som spiser erter før boblebad? 😉 ) Om man, over lang tid, lar være å spise FODMAP, kan det være man reagerer når man gjeninnfører. Ikke fordi man nødvendigvis reagerer pga. FODMAP, men fordi man ikke har spist den type mat/FODMAP på lang tid. Dette er kanskje noe av grunnen til at mange føler de reagerer mye sterkere etter eliminasjon. Dette er også en av grunnene til at det kan være lurt å ha en så kort eliminasjonsperiode som mulig. Da er farene for å bli «lurt» mindre.

Hvor starter man på lavFODMAP reintroduksjon?

I teorien skal man gjøre gjeninnføring systematisk og Haukeland Sykehus har laget en grei oversikt:

Min erfaring er dessverre at det ikke alltid hjelper å bare teste FODMAP-grupper, men at hver enkelt matvare av og til må testes. Man kan likevel få en god pekepinn ved å teste de enkelte FODMAP-gruppene og det er også det enkleste. Begynn med en liten mengde og øk gradvis de påfølgende dagene. Opplever du en reaksjon anbefales det å prøve en mindre mengde igjen slik at man kan finne sin egen tålegrense.

Om du tester ut med forskjellige matvarer kan det være greit å starte med det du savner mest. Begynn med en liten mengde og øk gradvis. Vær obs. på at enkelte matvarer kan inneholde flere FODMAP og at du bør bruke matvarer som bare inneholder en type FODMAP. Test også derfor bare en matvare om gangen.

Under FODMAP reintroduksjon

I begynnelsen het det seg at man burde ta vekk matvarer man har gjeninnført, når man tester ut nye matvarer. Dette mener jeg de har gått vekk fra og Haukeland Sykehus praktiserer ikke dette heller. Du trenger altså ikke å fjerne matvarer som du med hell har klart å gjeninnføre når du fortsetter reintroduksjon.

Hvor lang tid tar det før man får en FODMAP-reaksjon?

Får du en reaksjon må du gå tilbake til eliminasjon (+ matvarer som du har gjeninnført) og vente til magen er blitt stabil igjen.

Noen kan oppleve at de kan spise en matvare annenhver dag, eller innimellom, bare ikke hver dag.

Hva er egentlig en «reaksjon» og hvor mye skal man tåle?

Når man har gått en stund på FODMAP-eliminasjon og magen har føltes særdeles bra kan en normal reaksjon ofte tolkes som en FODMAP-reaksjon. Det er viktig å huske på at det ikke er unormalt å ha både luft i magen, litt mageknip og løs mage. Faktisk skal en frisk, normal tarm ha litt gass og det er mer unormalt å IKKE ha lut i magen.

Som jeg skrev tidligere, så kan man reagere fordi man ikke har spist matvaren/FODMAP på lenge. Om man får en mild reaksjon kan det derfor være lurt å prøve litt til, kanskje minke mengden, finne sin tålegrense og fortsette å spise matvaren. Da kan det faktisk være at du kan tåle matvaren etter en stund! (Jeg hadde det slik med havre. Jeg tålte det ikke i det hele tatt til å begynne med, men har spist litt og litt og tåler nå en del mer. Jeg har også hørt om flere som har opplevd dette med laktose.)

Selv setter jeg grensen for reaksjon ved diare, mye fordi diare er så hemmende.  Å være oppblåst er ikke, for meg, det verste, men her må folks selv kjenne etter. Å aldri ha noe fordøyelsesplager er dog utopisk. Alle, også friske mennesker, har fordøyelsesplager innimellom!

Andre faktorer som kan spille inn når man «jobber» med lavFODMAP og reintroduksjon

En stor grunn til at man ikke bør utelukke en matvare etter førstegangs reaksjon er at det er mange andre faktorer enn FODMAP som spiller inn når man får en reaksjon:

  • Stress
  • Spiser man på tom mage, kan også dette forsterke symptomene (dette er min erfaring)
  • Varme kan virke inn
  • Veldig varm/kald mat
  • Å spise for fort
  • Fet mat
  • Fiber
  • Sykdom

I teorien er det fint å isolere FODMAP, men i praksis kan man ikke gjøre det. DERFOR skal man ikke utelukke en matvare før man er helt sikker på at også små mengder gir reaksjon. I tillegg bør man teste igjen ved senere anledninger.

Det heter lavFODMAP og ikke noFODMAP!

Det er viktig å huske at lavFODMAP ALLTID handler om mengde. En matvare som er lav, KAN bli høy ved veldig stort inntak, mens en matvare som er høy, kan bli lav ved liten mengde.

LavFODMAP og reintroduksjon er vanskelig og tidkrevende, men jeg vil absolutt anbefale å starte så raskt som mulig.

Lykke til!

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Ripsbærcurd

ripsbærcurdLimecurd, sitroncurd, ripsbærcurd….

Og før jeg fortsetter dette innlegget: Rips er ikke testet av Monash og jeg vet derfor ikke lavFODMAP status. Selv om anektoter sier lite, så kan jeg ihvertfall si at det er flere som tåler rips og jeg tenker at hver enkelt rett og slett bare må teste ut om de tåler det.

Vi har noen ripsbusker som ikke har blitt beskjært så lenge vi har bodd her, dvs. på 16 år. Buskene er derfor mer som trær enn busker og de siste årene har det vært enorme mengder med rips på «trærne». Jeg har alltid likt å plukke bær. Da jeg var liten ferierte vi ofte på hytten og jeg kunne plukke litervis med blåbær over flere dager. Jeg elsket å enten høre på musikk, synge eller bare tenke mens jeg plukket. Jeg liker fortsatt å plukke bær. Nå hører jeg ikke på musikk eller synger, men jeg tenker… på ingenting… Det er som meditasjon – for hodet ihvertfall. Kroppen er ikke så glad i denne jobben, men så lenge jeg ikke har noe jeg må gjøre de påfølgende dagene kan du se meg sloss med bærbuskene om sommeren. Så får jeg heller ta et oppgjør med ballanseregnskapet de påfølgende dagene!

Ripsbærsesongen er snart over, men ikke hos oss!

Denne sommeren, som de andre somrene, har det vært mye bær på ripstrærne våre. Fordi jeg har vært opptatt med å ta bilder til lavFODMAP kake- og dessertboken min, som kommer i januar, har jeg ikke fått plukket bær og jeg var redd de enten hadde regnet vekk (sommeren i Bergen har vært katastrofalt dårlig i år….) eller var overmodne. En stor fordel ved at buskene er så store som trær er at ripsene i «tretoppen» var overmodne, mens de som var under var helt perfekte nå og jeg har brukt de siste dagene på bærplukking. I fjor og i forfjor laget jeg ripsgele, saft og likør og kjøleskapet er fortsatt fullt (det er dessverre ingen som spiser/drikker det her i huset….)

Jeg lurte derfor veldig på hva jeg skulle gjøre med mange liter med rips. Fordi vi ikke har plass til mange liter med rips i frysen fant jeg derfor ut at jeg måtte koke opp ripsene, sile av saften og fryse den, inntil jeg finner ut hva jeg skal bruke den til.

I går fikk jeg den lyse ideen at jeg skulle prøve å lage ripsbærcurd og nå vet jeg hva jeg skal bruke ripssaften i fryseren til…. Noe så fantastisk godt!

Oppskrift på ripsbærcurd:

2 eggeplommer

50-75 g. sukker

80 g. råsaft fra rips (uten sukker)

25 g. smør i terninger (må være kaldt)

Bland eggeplommene og 50 g. sukker samt ripssaften i en bolle. Sett bollen i en kjele med kokende vann og pisk i eggeblandingen til den tykner. Eggeblandingen skal ikke koke, kun varmes opp. Smak om du trenger mer sukker og tilsett det eventuelt nå! Når eggeblandingen har fått konsistens som tykk vaniljesaus tar du den ut av vannbadet og tilsetter en og en terning med kaldt smør mens du rører kraftig.

Sett rispbærcurd’en kaldt og nyyyyyt!

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Jeg lever på krita men jeg betaler alltid

Jeg lever på krita men jeg betaler alltid

jeg lever på krita men betaler alltidTenk deg at du har så lite penger at alt du handler må kjøpes på kreditt. Alt du bruker må betales innen 24-48 timer. Du vet aldri om du klarer å betale og kan du ikke det, baller det på seg til neste dag. Noen ganger klarer du å spare opp litt, men det du har liggende går alltid til å betale neste kredittkortregning. Innskudd i banken er ikke mulig, for det finnes ingen bank. Du må derfor hele tiden planlegge hva du kjøper og når.

Høres det stressende ut? Bytt ut penger med energi og smerte og du har hverdagen til mange kronisk syke. Når jeg sier: jeg lever på krita, men jeg betaler alltid, snakker jeg altså ikke om penger, men om energi- og smerteregnskapet (dessverre har en del kronsk syke pengeregnskapet på toppen).

På en måte er jeg heldig, jeg får sjeldent smellen før dagen etter. Som jeg sa til legen min en gang: «Jeg kan stå på hodet i en time om jeg vil (og hadde fåt det til, men det er en annen sak.. 🙂 ), men jeg merker det ikke før dagen etter!» Ulempen er at det da er lett for å ta seg litt for mye ut i øyeblikket og da betaler man ekstra mye i dagene etter. Utrolig hvor fort man glemmer!

Normalt sett pleier jeg å være flink med planleggingen og da har jeg det veldig bra. Dvs. energien og smertene ligger på et tålig greit nivå og de dårlige dagene takles også godt. De siste ukene har derimot vært mildt sagt maniske. For å få ferdig bildene til den nye boken har jeg satt opp jobbedager litt for tett og å hente seg inn igjen har vært nesten umulig. Dette har dog vært min egen plan fordi jeg blir stresset av å ha ting hengende over meg. Å skrive bok er kjempegreit mht. det å være syk: jeg kan skrive og bake når jeg vil og har gode dager. Når bildene skal taes er jeg avhengig av fotografen og da blir jeg plutselig mer bundet og stresset. Å si at det har vært blod, svette og tårer er en overdrivelse, men svette og tårer har det definitivt vært!

Jeg hadde neppe klart dette rotteracet over lengre tid, men fordi jeg vet at dette gjelder for en kort periode, og ikke minst fordi jeg vet at resultatet blir veldig bra, så klarer jeg å stå i det. Å vite at premien er en BOK, en lavFODMAP-bok om kaker og desserter, som er det jeg virkelig elsker, gjør meg både stolt og glad. (Å være en av nord-europas mest utolmodige er da en liten ulempe…. 😉 )

Å ha en fotograf som jeg kan lene meg til, som vet at han noen ganger bare må fikse tingene selv og som er stødig og rolig er helt fantastisk. Den forrige fotografen min var veldig flink til å ta hensyn og det var derfor veldig spennende med en ny fotograf på denne boken. Heldigvis er han like grei og vi kommuniserer utrolig godt. Han har hele tiden sagt at om planen går i dass (hehe, bokstavlig talt….) så er det ingen krise. Da tar vi det bare igjen en annen dag. DET har nok gjort at jeg har overlevd, så vidt! (Verdensmester i krisemaksimering klarer å senke skuldrene ørlitegranne med slike folk!)

I går hadde vi siste dagen før vi skal ha en ukes pause og i dag er jeg totalt ubrukelig. Jeg tror jeg har handlet litt for mye de siste dagene og må betale kredittkortregningen min med høye renter denne gangen. Det gjør vondt å bevege seg, gå, ligge, sitte, puste….  smertestillende er min beste venn og jeg venter egentlig bare på at det skal bli natt og jeg kan sove elendigheten av meg.

GOD NATT og sov godt. Jeg håper dere har klart å porsjonere ut energien litt mer enn det jeg har klart i det siste!

 

 

Lagre

Lagre

Myter om lavFODMAP-dietten

Myter om lavFODMAP-dietten

Myter om lavFODMAP-dietten

Vi er godt i gang med å ta bildene til den nye boken min og for noen dager siden, da vi satt og spiste lunsj, var det en fra teamet som spurte hva lavFODMAP egentlig er for noe. Han var sikker på at det var lavkarbo, selv om han egentlig skjønte at det ikke kunne være det siden vi satt og spiste både sukker- og glutenfritt mel.

Det er ikke første gang jeg må avkrefte en del myter om lavFODMAP-dietten og det blir neppe siste. Når jeg holder foredrag pleier jeg å gå gjennom hva lavFODMAP-dietten ikke er og det er nå på tide med et blogginnlegg om akkurat dette.

Vanlige myter om lavFODMAP-dietten:

Lavkarbo:

LavFODMAP-dietten er riktignok lav på visse typer karbohydrater, nemlig de tungtfordøyelige som inneholder FODMAP, derfor er det mange som blir bedre av å følge et lavkarbo-kosthold. Samtidig er det fullt «lov» å spise både sukker, potet, ris og mel, så lenge det er mel som er lavt på FODMAP. Å si at lavFODMAP er lavkarbo er derfor helt feil.

Slankemat:

Mange forbinder diett med slanking. LavFODMAP-dietten er er ikke slankende i seg selv. Ønsker man å gå ned i vekt må man enten minske kaloriinntaket eller øke uttaket, på akkurat samme måte som ellers.

Sunt:

Det er ingen som sier at du ikke kan spise sunt på lavFODMAP, men kostholdet i seg selv er ikke nødvendigvis sunt. Man kan spise både kaker, sauser og godteri, så lenge det er lavFODMAP. Hvor sunn man vil være bestemmer man derfor selv.

Økologisk:

Dette henger nok sammen med at enkelte tror at lavFODMAP er supersunt. FODMAP-innholdet i matvarene er nok det samme i økologiske matvarer som i vanlige. Her kan folk selv velge hva/hvordan de ønsker å spise så lenge det er innenfor lavFODMAP.

En universaldiett:

Dessverre hører jeg om fler og fler som har blitt anbefalt lavFODMAP-dietten mot forskjellige sykdommer. Jeg har skrevet om det før og nøyer meg derfor med å si at lavFODMAP-dietten, slik den er forsket på, hjelper dem med IBS-plager. Det er ikke bevist at den hjelper mot hverken muskelsmerter, migrene, fibromyalgi, ME eller andre sykdommer (mange har IBS som en tilleggsdiagnose og da er det selvfølgelig smart å teste ut lavFODMAP-dietten, men om man ikke har IBS anbefales det ikke).

Jeg anbefaler alle som har IBS og som ønsker å teste ut om de reagerer på en eller flere FODMAP å lese seg opp på dietten før de setter i gang. Har man rett kunnskap er det lettere å både forstå og å følge opplegget og myter om lavFODMAP-dietten vil avkreftes ganske raskt.

 

Lagre

Lagre

lavFODMAP oppskrift: Hvordan lage risnudler på reise

lavFODMAP oppskrift: Hvordan lage risnudler på reise

lavFODMAP oppskrift: Hvordan lage risnudler på reise

Middag er ikke det vanskeligste å få tak i når man er på reise og følger lavFODMAP-dietten, men noen ganger, spesielt når man er alene, kan det være et ork å gå ut og spise alene. Andre ganger vil man gjerne gå ut å spise sammen med mange andre, men er redd for å bli syk av maten. Da kan det, av og til ihvertfall, være greit å ha spist litt på forhånd. Middag er ofte også det mest kostbare måltidet i løpet av dagen, så om man ønsker å spare litt penger, kan det å lage seg mat på rommet være en god idee.

Etter at jeg postet bilder på Instagram av middagene mine fra Warsawa har jeg fått flere spørsmål om hvordan lage risnudler på reise, uten komfyr… Dette har jeg forklart i reiseboken min, men fordi det er så ufattelig enkelt deler jeg det gjerne her i bloggen også.

Fordi jeg aldri vet om jeg får tak i risnudler der jeg kommer pleier jeg alltid å ha med meg en pakke i kofferten.

Dette trenger du:

  • Vannkoker
  • En litt stor plastboks med lokk
  • Risnudler
  • Vann

Fremgangsmåte: Legg risnudlene i plastboksen og hell kaldt vann over, så mye at risnudlene blir dekket. La dette stå i 20-30 min. Hell av mest mulig av vannet (bruk lokket som «sil»).

Kok opp vann i vannkokeren og hell dette over risnudlene. La det stå i 3-5 min. Hell av vannet og risnudlene er klare til å spises!

Risnudlene kan spises sammen med salat, med litt kavli skinkeost/baconost (som er lavFODMAP), med kokt skinke eller du kan lage litt mer avanserte matretter i eggekokeren (om du har med deg). Flere tips til mat du kan lage på hotellrommet får du i lavFODMAP på reise (NB! Adlink – dvs. at jeg tjener noen kroner på salget, du betaler samme prisen uansett. 🙂 )

Hvordan lage risnudler på reise

Lagre

Lagre