Jeg lever på krita men jeg betaler alltid

Jeg lever på krita men jeg betaler alltid

jeg lever på krita men betaler alltidTenk deg at du har så lite penger at alt du handler må kjøpes på kreditt. Alt du bruker må betales innen 24-48 timer. Du vet aldri om du klarer å betale og kan du ikke det, baller det på seg til neste dag. Noen ganger klarer du å spare opp litt, men det du har liggende går alltid til å betale neste kredittkortregning. Innskudd i banken er ikke mulig, for det finnes ingen bank. Du må derfor hele tiden planlegge hva du kjøper og når.

Høres det stressende ut? Bytt ut penger med energi og smerte og du har hverdagen til mange kronisk syke. Når jeg sier: jeg lever på krita, men jeg betaler alltid, snakker jeg altså ikke om penger, men om energi- og smerteregnskapet (dessverre har en del kronsk syke pengeregnskapet på toppen).

På en måte er jeg heldig, jeg får sjeldent smellen før dagen etter. Som jeg sa til legen min en gang: «Jeg kan stå på hodet i en time om jeg vil (og hadde fåt det til, men det er en annen sak.. 🙂 ), men jeg merker det ikke før dagen etter!» Ulempen er at det da er lett for å ta seg litt for mye ut i øyeblikket og da betaler man ekstra mye i dagene etter. Utrolig hvor fort man glemmer!

Normalt sett pleier jeg å være flink med planleggingen og da har jeg det veldig bra. Dvs. energien og smertene ligger på et tålig greit nivå og de dårlige dagene takles også godt. De siste ukene har derimot vært mildt sagt maniske. For å få ferdig bildene til den nye boken har jeg satt opp jobbedager litt for tett og å hente seg inn igjen har vært nesten umulig. Dette har dog vært min egen plan fordi jeg blir stresset av å ha ting hengende over meg. Å skrive bok er kjempegreit mht. det å være syk: jeg kan skrive og bake når jeg vil og har gode dager. Når bildene skal taes er jeg avhengig av fotografen og da blir jeg plutselig mer bundet og stresset. Å si at det har vært blod, svette og tårer er en overdrivelse, men svette og tårer har det definitivt vært!

Jeg hadde neppe klart dette rotteracet over lengre tid, men fordi jeg vet at dette gjelder for en kort periode, og ikke minst fordi jeg vet at resultatet blir veldig bra, så klarer jeg å stå i det. Å vite at premien er en BOK, en lavFODMAP-bok om kaker og desserter, som er det jeg virkelig elsker, gjør meg både stolt og glad. (Å være en av nord-europas mest utolmodige er da en liten ulempe…. 😉 )

Å ha en fotograf som jeg kan lene meg til, som vet at han noen ganger bare må fikse tingene selv og som er stødig og rolig er helt fantastisk. Den forrige fotografen min var veldig flink til å ta hensyn og det var derfor veldig spennende med en ny fotograf på denne boken. Heldigvis er han like grei og vi kommuniserer utrolig godt. Han har hele tiden sagt at om planen går i dass (hehe, bokstavlig talt….) så er det ingen krise. Da tar vi det bare igjen en annen dag. DET har nok gjort at jeg har overlevd, så vidt! (Verdensmester i krisemaksimering klarer å senke skuldrene ørlitegranne med slike folk!)

I går hadde vi siste dagen før vi skal ha en ukes pause og i dag er jeg totalt ubrukelig. Jeg tror jeg har handlet litt for mye de siste dagene og må betale kredittkortregningen min med høye renter denne gangen. Det gjør vondt å bevege seg, gå, ligge, sitte, puste….  smertestillende er min beste venn og jeg venter egentlig bare på at det skal bli natt og jeg kan sove elendigheten av meg.

GOD NATT og sov godt. Jeg håper dere har klart å porsjonere ut energien litt mer enn det jeg har klart i det siste!

 

 

Lagre

Lagre

Myter om lavFODMAP-dietten

Myter om lavFODMAP-dietten

Myter om lavFODMAP-dietten

Vi er godt i gang med å ta bildene til den nye boken min og for noen dager siden, da vi satt og spiste lunsj, var det en fra teamet som spurte hva lavFODMAP egentlig er for noe. Han var sikker på at det var lavkarbo, selv om han egentlig skjønte at det ikke kunne være det siden vi satt og spiste både sukker og glutenfritt mel.

Det er ikke første gang jeg må avkrefte en del myter om lavFODMAP-dietten og det blir neppe siste. Når jeg holder foredrag pleier jeg å gå gjennom hva lavFODMAP-dietten ikke er og det er nå på tide med et blogginnlegg om akkurat dette.

Lavkarbo: LavFODMAP-dietten er riktignok lav på visse typer karbohydrater, nemlig de tungtfordøyelige som inneholder FODMAP, derfor er det mange som blir bedre av å følge et lavkarbo-kosthold. Samtidig er det fullt «lov» å spise både sukker, potet, ris og mel, så lenge det er mel som er lavt på FODMAP. Å si at lavFODMAP er lavkarbo er derfor helt feil.

Slankemat: Mange forbinder diett med slanking. LavFODMAP-dietten er er ikke slankende i seg selv. Ønsker man å gå ned i vekt må man enten minske kaloriinntaket eller øke uttaket, på akkurat samme måte som ellers.

Sunt: Det er ingen som sier at du ikke kan spise sunt på lavFODMAP, men kostholdet i seg selv er ikke nødvendigvis sunt. Man kan spise både kaker, sauser og godteri, så lenge det er lavFODMAP. Hvor sunn man vil være bestemmer man derfor selv.

Økologisk: Dette henger nok sammen med at enkelte tror at lavFODMAP er supersunt. FODMAP-innholdet i matvarene er nok det samme i økologiske matvarer som i vanlige, så her kan folk selv velge hva/hvordan de ønsker å spise så lenge det er innenfor lavFODMAP.

En universaldiett: Dessverre hører jeg om fler og fler som har blitt anbefalt lavFODMAP-dietten mot forskjellige sykdommer. Jeg har skrevet om det før og nøyer meg derfor med å si at lavFODMAP-dietten, slik den er forsket på, hjelper dem med IBS-plager. Det er ikke bevist at den hjelper mot hverken muskelsmerter, migrene, fibromyalgi, ME eller andre sykdommer (mange har IBS som en tilleggsdiagnose og da er det selvfølgelig smart å teste ut lavFODMAP-dietten, men om man ikke har IBS anbefales det ikke).

Jeg anbefaler alle som har IBS og som ønsker å teste ut om de reagerer på en eller flere FODMAP å lese seg opp på dietten før de setter i gang. Har man rett kunnskap er det lettere å både forstå og å følge opplegget og myter om lavFODMAP-dietten vil avkreftes ganske raskt.

 

Lagre

lavFODMAP oppskrift: Hvordan lage risnudler på reise

lavFODMAP oppskrift: Hvordan lage risnudler på reise

lavFODMAP oppskrift: Hvordan lage risnudler på reise

Middag er ikke det vanskeligste å få tak i når man er på reise og følger lavFODMAP-dietten, men noen ganger, spesielt når man er alene, kan det være et ork å gå ut og spise alene. Andre ganger vil man gjerne gå ut å spise sammen med mange andre, men er redd for å bli syk av maten. Da kan det, av og til ihvertfall, være greit å ha spist litt på forhånd. Middag er ofte også det mest kostbare måltidet i løpet av dagen, så om man ønsker å spare litt penger, kan det å lage seg mat på rommet være en god idee.

Etter at jeg postet bilder på Instagram av middagene mine fra Warsawa har jeg fått flere spørsmål om hvordan lage risnudler på reise, uten komfyr… Dette har jeg forklart i reiseboken min, men fordi det er så ufattelig enkelt deler jeg det gjerne her i bloggen også.

Fordi jeg aldri vet om jeg får tak i risnudler der jeg kommer pleier jeg alltid å ha med meg en pakke i kofferten.

Dette trenger du:

  • Vannkoker
  • En litt stor plastboks med lokk
  • Risnudler
  • Vann

Fremgangsmåte: Legg risnudlene i plastboksen og hell kaldt vann over, så mye at risnudlene blir dekket. La dette stå i 20-30 min. Hell av mest mulig av vannet (bruk lokket som «sil»).

Kok opp vann i vannkokeren og hell dette over risnudlene. La det stå i 3-5 min. Hell av vannet og risnudlene er klare til å spises!

Risnudlene kan spises sammen med salat, med litt kavli skinkeost/baconost (som er lavFODMAP), med kokt skinke eller du kan lage litt mer avanserte matretter i eggekokeren (om du har med deg). Flere tips til mat du kan lage på hotellrommet får du i lavFODMAP på reise (NB! Adlink – dvs. at jeg tjener noen kroner på salget, du betaler samme prisen uansett. 🙂 )

Hvordan lage risnudler på reise

Lagre

Lagre

LavFODMAP på reise polsk ordliste 

LavFODMAP på reise polsk ordliste Siden jeg nå er i Polen passer det bra å dele lavFODMAP på reise polsk ordliste. (Ordlister på engelsk, fransk, tysk, italiensk, gresk og spansk finner du i reisehåndboken lavFODMAP på reise.)

Etter å ha vært i Warsawa i noen dager nå har jeg fått et lite innblikk i hvor lett/vanskelig det er å følge lavFODMAP her. Jeg er ingen racer på å gå på restaurant alene og når jeg er alene orker jeg heller ikke å lage så mye styr mht. maten. Da går jeg heller for det superenkle: rent kjøtt/fisk med potet/ris og så tar jeg noen småsjanser.

LavFODMAP på reise polsk ordliste Det jeg har erfart er ihvertfall hvor lett det er å få tak i gluten- og laktosefritt på butikkene her og om det i det hele tatt er mange dagligvarebutikker i byen (i mange storbyer er det dessverre ikke så mange dagligvarebutikker midt i byen).

Det er overraskende mange Tesco Express og Carrefour Express her. Dvs. dagligvarebutikker. De minste butikkene har ikke veldig mye hverken glutenfritt eller laktosefrie varer, men du får både egg, kjøttpålegg og olje der (dvs. at du da har ingredienser slik at du kan lage deg eggekokerbrød ihvertfall!)

LavFODMAP på reise polsk ordliste Like ved sentralstasjonen ligger det et stort kjøpesenter. Der er det en stor Carrefour-butikk i underetasjen. Denne butikken har ekstremt stort utvalg av glutenfritt og det meste av innholdsfortegnelsene står også på engelsk, noe står til og med på norsk/svensk/dansk!

img_9032

 

 

 

 

Butikk-kjeden Rossmann mener jeg at jeg har sett både i Tyskland, Ungarn og Tsjekkia. De selger litt Schar-produkter, men ikke mer enn at man har som kriseløsning.

LavFODMAP på reise polsk ordliste Jeg fant ikke noe laktosefri yoghurt, men det er flere typer laktosefri melk her. Legg merke til at den ikke står i kjøledisken, men at den står sammen med soya/rismelken.

 

LavFODMAP på reise polsk ordliste På flere av kafeene jeg har vært på har jeg fått laktosefri melk. Det kan se ut for at Starbucks, som kjede, har lagt inn laktosefri melk som standardtilbud. Jeg har nelig fått laktosefri melk på Starbucks stort sett over alt. Nå er det en stund siden jeg sist var i England, men jeg skal på «Free from» messen i London på torsdag, så da får jeg sjekket ut Starbucks i England igjen.

Alt i alt føle jeg ikke det er så vanskelig her. Dette har nok mye med at jeg har med meg melblanding til eggekokerbrød slik at jeg har både frokost og lunsj (eggekokeren gir meg en enorm frihet og jeg føler jeg kan reise hvor som helst i verden så lenge jeg har med meg eggekokeren, noen plastbokser til å lage brødet i og melbalndingen min) og at jeg gjør det veldig enkelt når jeg skal spise middag. Likevel tenker jeg at det at det er så stort utvalg i butikkene kanskje kan si noe om at det er lettere å få tak i glutenfritt på kafeer og restauranter her.

 

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Medisin mot IBS med diare

Medisin mot IBS med diareNoen av fordelene ved å holde foredrag på IBS-skolen ved nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage – og tarmsykdommer er at jeg kan høre på de andre foredragsholderne slik at jeg hele tiden er oppdatert på hva som skjer. I tillegg kan jeg sende mail direkte til legene og klinisk ernæringsfysiolog som jobber der og få svar ganske raskt.

I en artikkel fra Forskning.no står det at det er kommet en ny medisin mot IBS med diare, men de sier ikke noe om navnet på medisinen. Denne medisinen har jeg hørt at Prof. Hausken ved nasjonal kompetansetjeneste for mage- og fordøyelsessykdommer har snakket om før, men navnet har jeg ikke fått med meg. Som vanlig sendte jeg en mail…

Før jeg deler dette må jeg igjen presisere at jeg IKKE er hverken lege eller helsepersonell, men at jeg deler informasjon jeg har fått. Da jeg spurte Prof. Hausken om denne medisinen spurte jeg også om det var greit at jeg skrev om den her. Dvs. denne informasjonen er klarert med ham.

Medisinen heter Eluxalodine, den er ikke godkjent av Statens Legemiddelverk enda. Når og om den blir godkjent vet jeg ikke, men du kan lese mer informasjon om medisinen fra Statens Legemiddelverk. Hausken fortalte meg dog at de jobber med å få medisinen til det norske markedet, men ting tar tid. På mange måter er dette bra. Da vet vi at de ikke godkjenner medisiner før de er skikkkelig testet ut og dokumentert. Så her er det bare å smøre seg med tålmodihet!

Det er viktig å tenke på at de fleste medisiner har en bivirkning. Eluxalodine skal visstnok ha god virkning med få bivirkninger, men den er likevel ikke uten. Selv føler jeg at jeg regulerer magen så pass bra med lavFODMAP at jeg ikke tror jeg kommer til å teste ut denne medisinen. For de 30 prosentene der lavFODMAP ikke har en effekt er nok denne medisinen verdt å prøve ut!

 

 

 

lavFODMAP, treff og inspirasjon

lavFODMAP, treff og inspirasjonlavFODMAP, treff og inspirasjon

For nesten ett år siden var jeg i Trondheim og som vanlig hadde jeg lavFODMAP-treff. Disse treffene skal, og er, lavterskeltilbud. Dvs. at vi avtaler et sted å møtes (ofte på hotellet jeg bor) og så sitter vi og snakker. Noen ganger har jeg med noe lavFODMAP-digg, mens andre ganger har vi gått ut og spist. Erfaringen min er at det blir kjekkere å ta det på et hotell der vi ofte kan finne et rolig sted.

Mange tror kanskje at vi bare snakker om sykdom og elendighet på disse treffene. Det vil være å lyge å si at vi det ikke blir litt sykdomsprat til å begynne med. Etterhvert snakker vi også om mye mer, bl.a. om mestringsstrategier, hvodan vi forholder oss til familie og venner og ofte går praten over til hobbyer og interesser.

Galgenhumoren sitter løst og vi ler derfor veldig mye. Fordi det å snakke om IBS er ganske intimt opplever mange at man fort blir glad i hverandre og jeg vet at flere gode vennskap har oppstått i kjølvannet av slike treff. Selv har jeg fått mange nye venner og til og med noen som er blitt mer enn «bekjentskap» – vi er blitt skikkelig gode venninner som jeg er blitt enormt glad i.

På treffet i Trondheim traff jeg Merete. Etter treffet spurte Merete om hun kunne få snakke litt med meg ang. det å blogge. Jeg er ikke god på det tekniske, så akkurat der fikk hun ikke hjelp av meg, men jeg oppfordret henne til å starte en blogg om hun likte å skrive. Samtidig advarte jeg henne mot at det er svært få bloggere som «blir oppdaget», men at det å blogge altså kan være kjekt om man liker å uttrykke seg skriftlig. Selv har jeg hatt flere blogger og lavFODMAP-bloggen er den siste bloggen jeg startet. De andre bloggene, en blogg om da jeg reiste tilbake til Korea, landet jeg ble adoptert fra og reisebloggen, ble stort sett lest av venner og familie. Disse bloggene er nå temmelig inaktive siden jeg har samlet det jeg skriver på denne bloggen (adopsjonsbloggen var nok en forløper til denne bloggen, så ta gjerne en titt i innleggene der om du liker det jeg skriver her!) Det å plutselig få mange ukjente lesere var derfor nytt for meg, men absolutt veldig givende og kjekt.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen:

Det å få lov til å være med på å gjøre en forskjell, enten via bloggen, lavFODMAP-treff, foredrag og/eller bøkene mine, føles utrolig givende og godt!

Merete skrev et gjesteinnlegg på bloggen min og startet sin egen blogg. Hun deler her sine erfaringer med IBS, men hun skriver også mye om trening (hehe, ikke helt min greie… 🙂 ). For noen dager siden ble hun intervjuet, om bloggen sin, i Adresseavisen. Selv om Merete har gjort dette helt selv, merket jeg at jeg ble litt stolt over å ha vært den som pushet henne til å starte bloggen! Så takk, Merete, for at jeg fikk lov til å være din inspirasjonskilde!

 

Lagre

Lagre

Lagre

LavFODMAP på konsert, ikke alltid lett!

LavFODMAP på konsert, ikke alltid lett!Det er mange med IBS som ikke tør å reise, gå på konserter, gå ut å spise osv… fordi de er redde for å bli dårlige. Vi vet alle at det er akkurat på slike arrangementer det er viktig at vi IKKE blir syke. For å minimere sjansene for at det hele ender i do… hehe… bokstavlig talt..  er jeg alltid veldig nøye med hva jeg spiser i dagene før og under slike arrangementer. Forutsigbarhet er nøkkelordet her – dvs. at man kontrollerer det man kan (det man spiser), resten får briste eller bære.

En leser av meg har nå bestilt og betalt for en konsert på fredag. Konserter og festivaler må vel være ett av de verste stedene å bli syk på med dårlige toalettfasiliteter, lange køer, mye folk osv… osv… og jeg synes hun er tøff! Jeg må nok innrømme at konserter er noe av det jeg unngår, nettopp pga. alle stressfaktorene.

Bergen Live, arrangøren av konserten på fredag, skriver dette på hjemmesiden sin vedr. mat og drikke:

Mat eller drikkevarer kan ikke medbringes på konsertområdet. Har du spesielle matbehov, ta kontakt med oss på post@bergenlive.no. Enkle matretter, øl, vin, cider og alkoholfritt/vann drikke selges i publikumsområet.

Å få LavFODMAP på konsert er ikke alltid lett så leseren min tok derfor kontakt med Bergen Live. Forklarte situasjonen med at hun går på en medisinsk diett (pga. sykdom) og at  hun neppe kan spise noe av maten som blir solgt på områet. Hun spurte derfor om hun kunne få tillatelse til å ta med seg en matpakke. Svaret hun fikk var dette:

Jeg har full forståelse for at man går på en diett, men trenger du virkelig matpakke med på konsert?

Hallo? Virkelig? Hun spurte om å få ta med seg matpakke, trodde de at hun spurte på gøy? At de i det hele tatt sitter og vurderer hennes behov, istedenfor å svare på spørsmålet, synes jeg er rimelig frekt. Et helt annet spørsmål er selvfølgelig  hvorfor i alle dager de selger mat og drikke på konsertområdet hvis de mener at dette ikke er et behov!?

Leseren min skrev mail tilbake og forklarte at hun kunne klare seg uten mat i løpet av fire timer, men nettopp pga. sykdommen, ville det være en fordel å slippe og gå uten mat så lenge. (Man skal komme seg til konserten, være der og komme seg hjem igjen, dette tar jo mer enn fire timer….)

Svaret fra Bergen Live:

Du kan jo prøve å ta med. Det verste som kan skje er at de tar den fra deg.

Dette svaret provoserer meg på mange måter. For det første har de tydeligvis ikke lest og forstått spørsmålet. For det andre viser dette at de ikke har tatt behovet alvorlig (det verste som kan skje er ikke at hun blir fratatt maten, men at hun blir dårlig enten fordi hun ikke får mat, eller fordi hun må spise mat hun blir syk av, hvis hun blir fratatt maten). For det tredje synes jeg nesten de latterliggjør kunden sin. Mon tro om de hadde sagt det samme til en som brukte briller eller satt i rullestol? TRENGER du virkelig brillene eller rullestolen din?

Jeg er ganske hardhudet og føler meg hverken såret eller vonbroten over svarene til Bergen Live. Jeg kan til og med, til en viss grad, forstå at man, selv om man har spesielle behov, ikke får lov til å ta med seg mat inn på konsertområdet.  Samtidig hadde ikke leseren min akkurat planer om å ta med en picnic-kurv, men spurte om hun kunne ha en matpakke i vesken fordi hun bli syk av maten som selges på konsertområdet. I utgangspunktet tenker jeg at dette burde være helt uproblematisk (spesielt med tanke på at de sa at hun bare kan prøve), men om det absolutt ikke er tillatt, synes jeg i det minste de kunne svart på en ordentlig måte! Det som provoserer meg her er altså hvordan Bergen Live har svart.

Og til slutt. Hva er poenget med å skrive at man kan ta kontakt om man har spesielle matbehov hvis de tydeligvis ikke kan ordne noe likevel? (De tilbø aldri å hjelpe leseren min med å få tak i mat som hun kunne spise – finne en god løsning for henne.)

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

LavFODMAP på reise kinesisk ordliste

LavFODMAP på reise kinesisk ordlisteLavFODMAP på reise kinesisk ordliste

Det siste året har Kina vært mitt andre land og det har vært flere innlegg om Kina her i bloggen. Kort oppsummert kan jeg si at det er vanskelig å unngå FODMAP i Kina, både pga. språkbarierer, men også fordi de ikke har forståelse for termen «allergi» eller «matintoleranse». I Kina er det som er sunt «bra for deg». Dvs. at så lenge hvitløk er sunt, så kan de ikke helt forstå at det ikke skal være bra for magen…

Jeg har likevel laget en LavFODMAP på reise kinesisk ordliste. Jeg bukte denne ordlisten da jeg skulle i besøk til noen venner av oss og jeg har også en venninne som brukte ordlisten da hun var i Kina. Dvs. de forstår ordlisten, men jeg er ikke 100% sikker på om de egentlig skjønner opplegget… 🙂

Hva kan jeg spise i Kina?

Å gå på restaurant i Kina kan derfor være litt tricky. De rettene jeg fant ut at jeg kunne spise uten å bli akutt syk var:

sursøt svinekjøtt (kommer ofte bare med kjøtt og saus, men kjøttet er ofte frityrstekt med hvetemel eller rismel, så om du overhodet ikke tåler hvetemel må du sjekke hva de har brukt)

and – om den er med søt soyasaus

stekt kylling i soyasaus

koreansk barbeque – der kan du steke ditt eget kjøtt og velge tilbehør

Finner du ikke noe kan du ihvertfall bestille ris (mi-fæ – hehe… lydspråk…)! Merk at man ofte får risen til slutt i Kina.

Jeg tok dog noen, ganske mange faktisk, sjanser da jeg var i Kina. Noen ganger gikk det bra, andre ganger lå jeg våken halve natten pga. mageknip og noen få ganger gikk det virkelig galt.

Hvor er toalettet?

I Kina har de toaletter nesten over alt. De har sjeldent vestlige toaletter, men toaletter man må sitte på huk for å gjøre sitt fornødne. Når man er vant til vestilge toaletter er det litt rart å sitte på huk (jeg kan tenke meg det er enda rarere for menn…), men man blir vant til det. I følge anatomien er det visstnok slik man skal gå på do! Altså….

Det er altså toaletter nesten over alt, men vær obs. på at det sjeldent er toalettpapir. Dette er grunnen til at du får kjøpt papirlommetørklær de aller fleste steder. De fleste med IBS er vant til å gå med papirlommetørklær/dopapir i vesken i tilfelle det mangler. I Kina er det en nødvendighet!

Om uhellet er ute

Kineserne er ikke så sjenerte av seg når det kommer til kroppslyder. De smatter, raper og fiser som om det er den mest naturlige ting i verden (det må igrunnen være ganske befriende, selv om jeg ikke akkurat er der selv….;) ). Det vil si: Om du blir skikkelig dårlig så skal du ikke være redd for å lage hverken lyder eller lukt, for dem er det helt naturlig!

 

Lagre

Lagre

LavFODMAP på reise Leipzig

Leipzig lavFODMAP travellowfodmap lavfodmappåreise 12

 

Skjermbilde 2015-10-24 kl. 16.49.36I forbindelse med skrivingen av boken lavFODMAP på reise, var jeg  og fotografen min i Tyskland for å gjøre research. Vi startet med noen dager i Berlin og tok deretter tog til Leipzig. Jeg hadde vært i Berlin, og for så vidt Tyskland, mange ganger før, men aldri i Leipzig.

Togturen til Leipzig tok en time og fra jernbanen til hotellet vårt Living Bach (kommer mer om det senere), tok det 10 min. med drosje. Hadde vi ikke hatt så mye bagasje kunne vi gått, men med kofferten full av rekvisitter og mat var det helt uaktuelt. Jeg mener drosjeturen kostet rundt 10 Eur.

I slutten av november/begynnelsen av desember er Leipzig et eneste stort julemarked. Jeg har vært på mange julemarkeder i Europa og kan bare si at dette er det absolutt beste jeg har vært på. Ja, det var noen boder med «made in China» og «Nille-ting» der, men det var også usedvanlig mye fint håndarbeid.

Leipzig lavFODMAP travellowfodmap lavfodmappåreise 9

Sentrum av Leipzig er lite og selv jeg, med dårlige føtter, klarte å gå fra ene enden til den andre. Dette er altså en by for både dem som er litt skrøpelige, men også for dem med litt skrøpelige mager, siden det aldri er langt til hotellet og man slipper å ta drosje/offentlig transport. Jeg fikk derfor ikke sjekket ut de offentlige toalettene skikkelig, men jeg så at det var opptil flere. I tillegg er det publikumstoaletter på nesten hvert eneste kjøpesenter. Noen steder koster det penger, men det er stort sett gratis.

Leipzig lavFODMAP travellowfodmap lavfodmappåreise 6

 

Leipzig er en drøm for dem som er interessert i kultur og klassisk musikk. Det er en «severdighet» på hvert gatehjørne og er du redd for å gå glipp av noe kan du se etter dette merket på bakken. Alle turistattraksjoner er nemlig merket slik! Leipzig lavFODMAP travellowfodmap lavfodmappåreise 4 Leipzig lavFODMAP travellowfodmap lavfodmappåreise 3Tyskerne har kommet langt når det gjelder å følge EU-direktivet om matmerking (alle de vanligste allergener skal merkes). Dette er flott for dem som reagerer på allergener, men for oss som ikke kan ha løk og hvitløk er det fortsatt litt detektivarbeid. Jeg hadde med meg ordlisten min på tysk (du får den i reisehåndboken min: lavFODMAP på reise) og da var det ikke noe problem å få tilpasset mat!

Leipzig kartoffelhaus lavFODMAP travellowfodmap lavfodmappåreisePå alle kafe’ene jeg var på hadde de laktosefri melk og det var også lett å få tak i i butikkene. Glutenfritt var også stort sett lett å få tak i på kafe’er, men litt vanskeligere å finne i småbutikker. På DM (flere steder i byen) har de godt utvalg i både glutenfritt og laktosefritt. Tyskerne er eksperter på «BIO-produkter/butikker», men her må man lese nøye på innholdsfortegnelsen fordi en del av det ikke er lavFODMAP (de bruker bl.a mye honning).

Leipzig har seilt opp som en av favorittbyene mine i Europa, både fordi det var både shopping og kultur, men også fordi byen er så liten og kompakt at det er lett for meg å komme meg rundt. Jeg skal definitivt tilbake igjen!

I det neste innlegget fra Tyskland, om Berlin, kommer jeg til å dele noen ord fra den tyske ordlisten fra boken min!

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Laktosefri og glutenfri bernaisesaus

Laktosefri og glutenfri bernaisesausÅ lage laktosefri og glutenfri bernaisesaus er ikke vanskelig, noe jeg trodde før jeg prøvde selv. Mange som følger et lavFODMAP-kosthold savner sauser og dressinger fordi de fleste sauser man får både på restauranter og som halvfabrikata inneholder løk og/eller hvitløk. Bernaissaus inneholder egentlig løk, men jeg har altså byttet løken ut med gressløk.

I de fleste oppskriftene jeg har sett står det at man skal «klare smøret». For mange kan dette virke litt skremmende, men å  «klare smør» er heller ikke vanskelig. Smelt smøret og la være og bruke «bunnfallet», det trenger ikke å være vanskeligere enn det! Jeg har dog testet ut å bruke smøret både med og uten bunnfall og…. tada… syntes ikke det ble noe forskjell…. Begge deler var kjempegodt, og veldig enkelt!

Til en porsjon trenger du:

1/2 ss. hvitvinseddik eller sitron (det viktigste her er syre)

1/2 ss. vann

Litt estragon

Litt gressløk

1 eggeplomme

60 g. smeltet og lunkent smør

Litt salt

Fremgangsmåte: Surr gressløken i litt smør. Ta kasserollen av platen og tilsett vann, eddik og estragon. Tilsett eggeplommen og rør godt. Sett kasserollen i et kar med varmt vann og tilsett litt og litt av smøret mens du pisker kraftig. Hvis du ikke bruker vannbad kan du risikere at sausen plutselig blir for varm og at den da blir mer eggerøre enn saus. Det vil du ikke! Sausen skal derfor varmes sakte opp slik at du har kontroll på temperaturen. Om sausen blir for tykk kan du tilsette litt melk. Smak til med salt!