Oppskrift: GOD lavFODMAP, glutenfri gjærdeig til pizza, pitabrød eller rundstykker

Oppskrift: GOD lavFODMAP, glutenfri gjærdeig til pizza, pitabrød eller rundstykker

Oppskrift: GOD lavFODMAP, glutenfri gjærdeig til pizza, pitabrød eller rundstykker

Har du savnet tynn, sprø, men likevel saftig pizzabunn, i motsetning til den ligg soggy papp-bunnen som glutenfritt ofte blir…?

Mitt første forsøk på glutenfri gjærbakst ble en stor skuffelse. I mitt stille sinn hadde jeg tenkt at siden jeg var en racer på vanlig gjærbakst så burde det ikke være vanskelig å bake glutenfritt. Vel..

For å være helt ærlig, så ble mitt første, andre, tredje, femte… tiende… forsøk på glutenfri gjærbakst ikke bare en skuffelse, men nærmest katastrofalt. Enten ble det sprettballer, kanonkuler eller fettklumper. Pappsmaken var ikke til å ta feil av heller. Det var så ille at jeg rett og slett ikke kunne ha med gjærbakst i den første boken min, bortsett fra «Bollerøre», men det er en deig som er nesten flytende og som derfor ikke kan trilles eller formes, men må lages i muffinsformer. Smaker dog himmelsk.

Jeg har lest glutenfrie blogger og kokebøker til øyet har blitt stort og vått. De fleste som har jobbet med glutenfri gjærbakst vet at om man bruker for mye mel, dvs. om man lager en deig som kan trilles, så blir det kanonkuler, eller om man er heldig, sprettballer. Jeg har derfor sett folk jobbe med plasthansker, oljete hender, alt mulig rart for å klare å jobbe med deigen. Jeg pleide å klaske rundstykkene på bakebrettet med en skje, men de ble jo ikke så pene å se på da…

Jeg så lyset

Jeg klarte å utvikle en oppskrift på gode glutenfrie rundstykker med havremel (den mest leste oppskriften på bloggen) men fordi jeg på det tidspunktet klarte å knekke koden med speltsurdeig, så kom jeg meg aldri videre med eksperimenteringen. Inntil nå nettopp. Denne oppskriften er bare HELT fantastisk og den kan både trilles og rulles og dilles og dalles UTEN at du trenger både et tonn med olje eller hansker.

Oppskrift: GOD lavFODMAP, glutenfri gjærdeig til pizza, pitabrød eller rundstykker

150 ml. melk

150 g. laktosefri kesam

30 g. smeltet smør

1/2 pk. tørrgjær

1 ts. sukker

ca. 190 g. glutenfri lys blanding + litt til utbaking

2 ts. fiberhusk

1/3 ts. hjortetakksalt (dette er den hemmelige ingrediensen og kan IKKE utelates!)

Varm opp melk, kesam og smør til ca. 38-40 grader. Tilsett sukkeret og  tørrgjæren og visp til tørrgjæren har løst seg opp. Dette gjør at gjæren starter å jobbe mer effektivt og raskere. Bland 190 g. av den glutenfrie blandingen med fiberhusk og hjortetakksalt og tilsett væsken. Rør godt. Deigen er nå ganske løs og det skal den være! La deigen heve i ca. 1 time.

Legg litt mel på bordet og bak ut:

Rundstykker: Stek i 220 grader i ca. 12-15 min.

Oppskrift: GOD lavFODMAP, glutenfri gjærdeig til pizza, pitabrød eller rundstykkerPizzabunn: Kjevle ut til en tynn bunn (ev. så tynn/tykk du selv ønsker bunnen) og forstek bunnen på 250 grader i 4-8 min. alt etter hvor tynn bunnen er.

Oppskrift: GOD lavFODMAP, glutenfri gjærdeig til pizza, pitabrød eller rundstykkerLegg på det du ønsker av fyll og stek pizzaen videre i ca. 10 min. eller til osten er smeltet. Husk at vanlig hvitost er naturlig lav på laktose slik at den fin kan spises også under lavFODMAP-eliminasjon.

For pitabrød: Lag runde boller og la de heve i ca. 45 min. Kjevle bollene flate, til de er ca. 1 cm. høye. Steketemperatur: 250 grader i ca. 6-8 min.

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

LavFODMAP og reintroduksjon

LavFODMAP og reintroduksjon

Både via bloggen, i forskjellige forum jeg er med i og når jeg holder foredrag får jeg ofte spørsmål om lavFODMAP og reintroduksjon. Fordi det er veldig individuelt hva magene våre klarer å håndtere er det også veldig individuelt hvordan man bør gjøre dette, men jeg skal prøve å forklare slik at det kanskje kan bli litt lettere. (NB! Jeg er ikke lege eller klinisk ernæringsfysiolog, men deler mine og andres erfaringer samt faglig input fra Haukeland Sykehus sin IBS-skole, der jeg selv holder faste foredrag.)

Hva er lavFODMAP-eliminasjon?

Monash University og Haukeland Sykehus er opptatt av at vi skal, så tidlig som mulig, starte med FODMAP reintroduksjon. Det er flere grunner til dette:

  • Det er viktig for å få et så variert kosthold som mulig. Om man kan reintrodusere en eller to typer FODMAP (de færreste reagerer på alle typene) vil utvalget av matvarer økte betraktelig.
  • Vi vet ikke langtidsvirkningene av å gå på en streng lavFODMAP-diett over lang tid. Det vi vet er at bakteriefloraen forandrer seg, men vi vet altså ikke om det er positivt eller negativt i det lange løp.
  • For å ha en sunn bakterieflora i tarmen er man avhengig av en viss type bakterieflora – gode tarmbakterier. FODMAP er ofte mat for de gode bakteriene (også kalt prebiotika) og derfor er det viktig at man reintroduserer det man KAN spise.
  • Dette står ikke nedskrevet noe sted, men det er noe jeg har snakket med både klinisk ernæringsfysiolog og gastroenterolog på Haukeland Sykehus om: Mange, også friske mennesker, kan reagere på FODMAP fordi det består av tungtfordøyelige karbohydrater. (Hørt om vitsen om svensken som spiser erter før boblebad? 😉 ) Om man, over lang tid, lar være å spise FODMAP, kan det være man reagerer når man gjeninnfører. Ikke fordi man nødvendigvis reagerer pga. FODMAP, men fordi man ikke har spist den type mat/FODMAP på lang tid. Dette er kanskje noe av grunnen til at mange føler de reagerer mye sterkere etter eliminasjon. Dette er også en av grunnene til at det kan være lurt å ha en så kort eliminasjonsperiode som mulig. Da er farene for å bli «lurt» mindre.

Hvor starter man på lavFODMAP reintroduksjon?

I teorien skal man gjøre gjeninnføring systematisk og Haukeland Sykehus har laget en grei oversikt:

Min erfaring er dessverre at det ikke alltid hjelper å bare teste FODMAP-grupper, men at hver enkelt matvare av og til må testes. Man kan likevel få en god pekepinn ved å teste de enkelte FODMAP-gruppene og det er også det enkleste. Begynn med en liten mengde og øk gradvis de påfølgende dagene. Opplever du en reaksjon anbefales det å prøve en mindre mengde igjen slik at man kan finne sin egen tålegrense.

Om du tester ut med forskjellige matvarer kan det være greit å starte med det du savner mest. Begynn med en liten mengde og øk gradvis. Vær obs. på at enkelte matvarer kan inneholde flere FODMAP og at du bør bruke matvarer som bare inneholder en type FODMAP. Test også derfor bare en matvare om gangen.

Under FODMAP reintroduksjon

I begynnelsen het det seg at man burde ta vekk matvarer man har gjeninnført, når man tester ut nye matvarer. Dette mener jeg de har gått vekk fra og Haukeland Sykehus praktiserer ikke dette heller. Du trenger altså ikke å fjerne matvarer som du med hell har klart å gjeninnføre når du fortsetter reintroduksjon.

Hvor lang tid tar det før man får en FODMAP-reaksjon?

Får du en reaksjon må du gå tilbake til eliminasjon (+ matvarer som du har gjeninnført) og vente til magen er blitt stabil igjen.

Noen kan oppleve at de kan spise en matvare annenhver dag, eller innimellom, bare ikke hver dag.

Hva er egentlig en «reaksjon» og hvor mye skal man tåle?

Når man har gått en stund på FODMAP-eliminasjon og magen har føltes særdeles bra kan en normal reaksjon ofte tolkes som en FODMAP-reaksjon. Det er viktig å huske på at det ikke er unormalt å ha både luft i magen, litt mageknip og løs mage. Faktisk skal en frisk, normal tarm ha litt gass og det er mer unormalt å IKKE ha lut i magen.

Som jeg skrev tidligere, så kan man reagere fordi man ikke har spist matvaren/FODMAP på lenge. Om man får en mild reaksjon kan det derfor være lurt å prøve litt til, kanskje minke mengden, finne sin tålegrense og fortsette å spise matvaren. Da kan det faktisk være at du kan tåle matvaren etter en stund! (Jeg hadde det slik med havre. Jeg tålte det ikke i det hele tatt til å begynne med, men har spist litt og litt og tåler nå en del mer. Jeg har også hørt om flere som har opplevd dette med laktose.)

Selv setter jeg grensen for reaksjon ved diare, mye fordi diare er så hemmende.  Å være oppblåst er ikke, for meg, det verste, men her må folks selv kjenne etter. Å aldri ha noe fordøyelsesplager er dog utopisk. Alle, også friske mennesker, har fordøyelsesplager innimellom!

Andre faktorer som kan spille inn når man «jobber» med lavFODMAP og reintroduksjon

En stor grunn til at man ikke bør utelukke en matvare etter førstegangs reaksjon er at det er mange andre faktorer enn FODMAP som spiller inn når man får en reaksjon:

  • Stress
  • Spiser man på tom mage, kan også dette forsterke symptomene (dette er min erfaring)
  • Varme kan virke inn
  • Veldig varm/kald mat
  • Å spise for fort
  • Fet mat
  • Fiber
  • Sykdom

I teorien er det fint å isolere FODMAP, men i praksis kan man ikke gjøre det. DERFOR skal man ikke utelukke en matvare før man er helt sikker på at også små mengder gir reaksjon. I tillegg bør man teste igjen ved senere anledninger.

Det heter lavFODMAP og ikke noFODMAP!

Det er viktig å huske at lavFODMAP ALLTID handler om mengde. En matvare som er lav, KAN bli høy ved veldig stort inntak, mens en matvare som er høy, kan bli lav ved liten mengde.

LavFODMAP og reintroduksjon er vanskelig og tidkrevende, men jeg vil absolutt anbefale å starte så raskt som mulig.

Lykke til!

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Ripsbærcurd

ripsbærcurdLimecurd, sitroncurd, ripsbærcurd….

Og før jeg fortsetter dette innlegget: Rips er ikke testet av Monash og jeg vet derfor ikke lavFODMAP status. Selv om anektoter sier lite, så kan jeg ihvertfall si at det er flere som tåler rips og jeg tenker at hver enkelt rett og slett bare må teste ut om de tåler det.

Vi har noen ripsbusker som ikke har blitt beskjært så lenge vi har bodd her, dvs. på 16 år. Buskene er derfor mer som trær enn busker og de siste årene har det vært enorme mengder med rips på «trærne». Jeg har alltid likt å plukke bær. Da jeg var liten ferierte vi ofte på hytten og jeg kunne plukke litervis med blåbær over flere dager. Jeg elsket å enten høre på musikk, synge eller bare tenke mens jeg plukket. Jeg liker fortsatt å plukke bær. Nå hører jeg ikke på musikk eller synger, men jeg tenker… på ingenting… Det er som meditasjon – for hodet ihvertfall. Kroppen er ikke så glad i denne jobben, men så lenge jeg ikke har noe jeg må gjøre de påfølgende dagene kan du se meg sloss med bærbuskene om sommeren. Så får jeg heller ta et oppgjør med ballanseregnskapet de påfølgende dagene!

Ripsbærsesongen er snart over, men ikke hos oss!

Denne sommeren, som de andre somrene, har det vært mye bær på ripstrærne våre. Fordi jeg har vært opptatt med å ta bilder til lavFODMAP kake- og dessertboken min, som kommer i januar, har jeg ikke fått plukket bær og jeg var redd de enten hadde regnet vekk (sommeren i Bergen har vært katastrofalt dårlig i år….) eller var overmodne. En stor fordel ved at buskene er så store som trær er at ripsene i «tretoppen» var overmodne, mens de som var under var helt perfekte nå og jeg har brukt de siste dagene på bærplukking. I fjor og i forfjor laget jeg ripsgele, saft og likør og kjøleskapet er fortsatt fullt (det er dessverre ingen som spiser/drikker det her i huset….)

Jeg lurte derfor veldig på hva jeg skulle gjøre med mange liter med rips. Fordi vi ikke har plass til mange liter med rips i frysen fant jeg derfor ut at jeg måtte koke opp ripsene, sile av saften og fryse den, inntil jeg finner ut hva jeg skal bruke den til.

I går fikk jeg den lyse ideen at jeg skulle prøve å lage ripsbærcurd og nå vet jeg hva jeg skal bruke ripssaften i fryseren til…. Noe så fantastisk godt!

Oppskrift på ripsbærcurd:

2 eggeplommer

50-75 g. sukker

80 g. råsaft fra rips (uten sukker)

25 g. smør i terninger (må være kaldt)

Bland eggeplommene og 50 g. sukker samt ripssaften i en bolle. Sett bollen i en kjele med kokende vann og pisk i eggeblandingen til den tykner. Eggeblandingen skal ikke koke, kun varmes opp. Smak om du trenger mer sukker og tilsett det eventuelt nå! Når eggeblandingen har fått konsistens som tykk vaniljesaus tar du den ut av vannbadet og tilsetter en og en terning med kaldt smør mens du rører kraftig.

Sett rispbærcurd’en kaldt og nyyyyyt!

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Jeg lever på krita men jeg betaler alltid

Jeg lever på krita men jeg betaler alltid

jeg lever på krita men betaler alltidTenk deg at du har så lite penger at alt du handler må kjøpes på kreditt. Alt du bruker må betales innen 24-48 timer. Du vet aldri om du klarer å betale og kan du ikke det, baller det på seg til neste dag. Noen ganger klarer du å spare opp litt, men det du har liggende går alltid til å betale neste kredittkortregning. Innskudd i banken er ikke mulig, for det finnes ingen bank. Du må derfor hele tiden planlegge hva du kjøper og når.

Høres det stressende ut? Bytt ut penger med energi og smerte og du har hverdagen til mange kronisk syke. Når jeg sier: jeg lever på krita, men jeg betaler alltid, snakker jeg altså ikke om penger, men om energi- og smerteregnskapet (dessverre har en del kronsk syke pengeregnskapet på toppen).

På en måte er jeg heldig, jeg får sjeldent smellen før dagen etter. Som jeg sa til legen min en gang: «Jeg kan stå på hodet i en time om jeg vil (og hadde fåt det til, men det er en annen sak.. 🙂 ), men jeg merker det ikke før dagen etter!» Ulempen er at det da er lett for å ta seg litt for mye ut i øyeblikket og da betaler man ekstra mye i dagene etter. Utrolig hvor fort man glemmer!

Normalt sett pleier jeg å være flink med planleggingen og da har jeg det veldig bra. Dvs. energien og smertene ligger på et tålig greit nivå og de dårlige dagene takles også godt. De siste ukene har derimot vært mildt sagt maniske. For å få ferdig bildene til den nye boken har jeg satt opp jobbedager litt for tett og å hente seg inn igjen har vært nesten umulig. Dette har dog vært min egen plan fordi jeg blir stresset av å ha ting hengende over meg. Å skrive bok er kjempegreit mht. det å være syk: jeg kan skrive og bake når jeg vil og har gode dager. Når bildene skal taes er jeg avhengig av fotografen og da blir jeg plutselig mer bundet og stresset. Å si at det har vært blod, svette og tårer er en overdrivelse, men svette og tårer har det definitivt vært!

Jeg hadde neppe klart dette rotteracet over lengre tid, men fordi jeg vet at dette gjelder for en kort periode, og ikke minst fordi jeg vet at resultatet blir veldig bra, så klarer jeg å stå i det. Å vite at premien er en BOK, en lavFODMAP-bok om kaker og desserter, som er det jeg virkelig elsker, gjør meg både stolt og glad. (Å være en av nord-europas mest utolmodige er da en liten ulempe…. 😉 )

Å ha en fotograf som jeg kan lene meg til, som vet at han noen ganger bare må fikse tingene selv og som er stødig og rolig er helt fantastisk. Den forrige fotografen min var veldig flink til å ta hensyn og det var derfor veldig spennende med en ny fotograf på denne boken. Heldigvis er han like grei og vi kommuniserer utrolig godt. Han har hele tiden sagt at om planen går i dass (hehe, bokstavlig talt….) så er det ingen krise. Da tar vi det bare igjen en annen dag. DET har nok gjort at jeg har overlevd, så vidt! (Verdensmester i krisemaksimering klarer å senke skuldrene ørlitegranne med slike folk!)

I går hadde vi siste dagen før vi skal ha en ukes pause og i dag er jeg totalt ubrukelig. Jeg tror jeg har handlet litt for mye de siste dagene og må betale kredittkortregningen min med høye renter denne gangen. Det gjør vondt å bevege seg, gå, ligge, sitte, puste….  smertestillende er min beste venn og jeg venter egentlig bare på at det skal bli natt og jeg kan sove elendigheten av meg.

GOD NATT og sov godt. Jeg håper dere har klart å porsjonere ut energien litt mer enn det jeg har klart i det siste!

 

 

Lagre

Lagre

Myter om lavFODMAP-dietten

Myter om lavFODMAP-dietten

Myter om lavFODMAP-dietten

Vi er godt i gang med å ta bildene til den nye boken min og for noen dager siden, da vi satt og spiste lunsj, var det en fra teamet som spurte hva lavFODMAP egentlig er for noe. Han var sikker på at det var lavkarbo, selv om han egentlig skjønte at det ikke kunne være det siden vi satt og spiste både sukker- og glutenfritt mel.

Det er ikke første gang jeg må avkrefte en del myter om lavFODMAP-dietten og det blir neppe siste. Når jeg holder foredrag pleier jeg å gå gjennom hva lavFODMAP-dietten ikke er og det er nå på tide med et blogginnlegg om akkurat dette.

Vanlige myter om lavFODMAP-dietten:

Lavkarbo:

LavFODMAP-dietten er riktignok lav på visse typer karbohydrater, nemlig de tungtfordøyelige som inneholder FODMAP, derfor er det mange som blir bedre av å følge et lavkarbo-kosthold. Samtidig er det fullt «lov» å spise både sukker, potet, ris og mel, så lenge det er mel som er lavt på FODMAP. Å si at lavFODMAP er lavkarbo er derfor helt feil.

Slankemat:

Mange forbinder diett med slanking. LavFODMAP-dietten er er ikke slankende i seg selv. Ønsker man å gå ned i vekt må man enten minske kaloriinntaket eller øke uttaket, på akkurat samme måte som ellers.

Sunt:

Det er ingen som sier at du ikke kan spise sunt på lavFODMAP, men kostholdet i seg selv er ikke nødvendigvis sunt. Man kan spise både kaker, sauser og godteri, så lenge det er lavFODMAP. Hvor sunn man vil være bestemmer man derfor selv.

Økologisk:

Dette henger nok sammen med at enkelte tror at lavFODMAP er supersunt. FODMAP-innholdet i matvarene er nok det samme i økologiske matvarer som i vanlige. Her kan folk selv velge hva/hvordan de ønsker å spise så lenge det er innenfor lavFODMAP.

En universaldiett:

Dessverre hører jeg om fler og fler som har blitt anbefalt lavFODMAP-dietten mot forskjellige sykdommer. Jeg har skrevet om det før og nøyer meg derfor med å si at lavFODMAP-dietten, slik den er forsket på, hjelper dem med IBS-plager. Det er ikke bevist at den hjelper mot hverken muskelsmerter, migrene, fibromyalgi, ME eller andre sykdommer (mange har IBS som en tilleggsdiagnose og da er det selvfølgelig smart å teste ut lavFODMAP-dietten, men om man ikke har IBS anbefales det ikke).

Jeg anbefaler alle som har IBS og som ønsker å teste ut om de reagerer på en eller flere FODMAP å lese seg opp på dietten før de setter i gang. Har man rett kunnskap er det lettere å både forstå og å følge opplegget og myter om lavFODMAP-dietten vil avkreftes ganske raskt.

 

Lagre

Lagre

lavFODMAP oppskrift: Hvordan lage risnudler på reise

lavFODMAP oppskrift: Hvordan lage risnudler på reise

lavFODMAP oppskrift: Hvordan lage risnudler på reise

Middag er ikke det vanskeligste å få tak i når man er på reise og følger lavFODMAP-dietten, men noen ganger, spesielt når man er alene, kan det være et ork å gå ut og spise alene. Andre ganger vil man gjerne gå ut å spise sammen med mange andre, men er redd for å bli syk av maten. Da kan det, av og til ihvertfall, være greit å ha spist litt på forhånd. Middag er ofte også det mest kostbare måltidet i løpet av dagen, så om man ønsker å spare litt penger, kan det å lage seg mat på rommet være en god idee.

Etter at jeg postet bilder på Instagram av middagene mine fra Warsawa har jeg fått flere spørsmål om hvordan lage risnudler på reise, uten komfyr… Dette har jeg forklart i reiseboken min, men fordi det er så ufattelig enkelt deler jeg det gjerne her i bloggen også.

Fordi jeg aldri vet om jeg får tak i risnudler der jeg kommer pleier jeg alltid å ha med meg en pakke i kofferten.

Dette trenger du:

  • Vannkoker
  • En litt stor plastboks med lokk
  • Risnudler
  • Vann

Fremgangsmåte: Legg risnudlene i plastboksen og hell kaldt vann over, så mye at risnudlene blir dekket. La dette stå i 20-30 min. Hell av mest mulig av vannet (bruk lokket som «sil»).

Kok opp vann i vannkokeren og hell dette over risnudlene. La det stå i 3-5 min. Hell av vannet og risnudlene er klare til å spises!

Risnudlene kan spises sammen med salat, med litt kavli skinkeost/baconost (som er lavFODMAP), med kokt skinke eller du kan lage litt mer avanserte matretter i eggekokeren (om du har med deg). Flere tips til mat du kan lage på hotellrommet får du i lavFODMAP på reise (NB! Adlink – dvs. at jeg tjener noen kroner på salget, du betaler samme prisen uansett. 🙂 )

Hvordan lage risnudler på reise

Lagre

Lagre

LavFODMAP på reise polsk ordliste 

LavFODMAP på reise polsk ordliste

LavFODMAP på reise polsk ordliste

Siden jeg nå er i Polen passer det bra å dele lavFODMAP på reise polsk ordliste. (Ordlister på engelsk, fransk, tysk, italiensk, gresk og spansk finner du i reisehåndboken lavFODMAP på reise.)

Etter å ha vært i Warsawa i noen dager nå har jeg fått et lite innblikk i hvor lett/vanskelig det er å følge lavFODMAP her. Jeg er ingen racer på å gå på restaurant alene og når jeg er alene orker jeg heller ikke å lage så mye styr mht. maten. Da går jeg heller for det superenkle: rent kjøtt/fisk med potet/ris og så tar jeg noen småsjanser.

Hvor lett er det å få tak i gluten- og laktosefritt i Warsawa?

LavFODMAP på reise polsk ordliste

Det jeg har erfart er ihvertfall hvor lett det er å få tak i gluten- og laktosefritt på butikkene her og om det i det hele tatt er mange dagligvarebutikker i byen (i mange storbyer er det dessverre ikke så mange dagligvarebutikker midt i byen).

Det er overraskende mange Tesco Express og Carrefour Express her. Dvs. dagligvarebutikker. De minste butikkene har ikke veldig mye hverken glutenfritt eller laktosefrie varer, men du får både egg, kjøttpålegg og olje der (dvs. at du da har ingredienser slik at du kan lage deg eggekokerbrød ihvertfall!)

LavFODMAP på reise polsk ordliste Like ved sentralstasjonen ligger det et stort kjøpesenter. Der er det en stor Carrefour-butikk i underetasjen. Denne butikken har ekstremt stort utvalg av glutenfritt og det meste av innholdsfortegnelsene står også på engelsk, noe står til og med på norsk/svensk/dansk!

img_9032

 

 

 

 

Butikk-kjeden Rossmann mener jeg at jeg har sett både i Tyskland, Ungarn og Tsjekkia. De selger litt Schar-produkter, men ikke mer enn at man har som kriseløsning.

Får man laktosefri melk på kaffebar i Polen/Warsawa

LavFODMAP på reise polsk ordliste Jeg fant ikke noe laktosefri yoghurt, men det er flere typer laktosefri melk her. Legg merke til at den ikke står i kjøledisken, men at den står sammen med soya/rismelken.

 

LavFODMAP på reise polsk ordliste På flere av kafeene jeg har vært på har jeg fått laktosefri melk. Det kan se ut for at Starbucks, som kjede, har lagt inn laktosefri melk som standardtilbud. Jeg har nelig fått laktosefri melk på Starbucks stort sett over alt. Nå er det en stund siden jeg sist var i England, men jeg skal på «Free from» messen i London på torsdag, så da får jeg sjekket ut Starbucks i England igjen.

Alt i alt føle jeg ikke det er så vanskelig her. Dette har nok mye med at jeg har med meg melblanding til eggekokerbrød slik at jeg har både frokost og lunsj (eggekokeren gir meg en enorm frihet og jeg føler jeg kan reise hvor som helst i verden så lenge jeg har med meg eggekokeren, noen plastbokser til å lage brødet i og melbalndingen min) og at jeg gjør det veldig enkelt når jeg skal spise middag. Likevel tenker jeg at det at det er så stort utvalg i butikkene kanskje kan si noe om at det er lettere å få tak i glutenfritt på kafeer og restauranter her.

 

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Medisin mot IBS med diare

Medisin mot IBS med diareNoen av fordelene ved å holde foredrag på IBS-skolen ved nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage – og tarmsykdommer er at jeg kan høre på de andre foredragsholderne slik at jeg hele tiden er oppdatert på hva som skjer. I tillegg kan jeg sende mail direkte til legene og klinisk ernæringsfysiolog som jobber der og få svar ganske raskt.

I en artikkel fra Forskning.no står det at det er kommet en ny medisin mot IBS med diare, men de sier ikke noe om navnet på medisinen. Denne medisinen har jeg hørt at Prof. Hausken ved nasjonal kompetansetjeneste for mage- og fordøyelsessykdommer har snakket om før, men navnet har jeg ikke fått med meg. Som vanlig sendte jeg en mail…

Før jeg deler dette må jeg igjen presisere at jeg IKKE er hverken lege eller helsepersonell, men at jeg deler informasjon jeg har fått. Da jeg spurte Prof. Hausken om denne medisinen spurte jeg også om det var greit at jeg skrev om den her. Dvs. denne informasjonen er klarert med ham.

Medisinen heter Eluxalodine, den er ikke godkjent av Statens Legemiddelverk enda. Når og om den blir godkjent vet jeg ikke, men du kan lese mer informasjon om medisinen fra Statens Legemiddelverk. Hausken fortalte meg dog at de jobber med å få medisinen til det norske markedet, men ting tar tid. På mange måter er dette bra. Da vet vi at de ikke godkjenner medisiner før de er skikkkelig testet ut og dokumentert. Så her er det bare å smøre seg med tålmodihet!

Det er viktig å tenke på at de fleste medisiner har en bivirkning. Eluxalodine skal visstnok ha god virkning med få bivirkninger, men den er likevel ikke uten. Selv føler jeg at jeg regulerer magen så pass bra med lavFODMAP at jeg ikke tror jeg kommer til å teste ut denne medisinen. For de 30 prosentene der lavFODMAP ikke har en effekt er nok denne medisinen verdt å prøve ut!

 

 

 

lavFODMAP, treff og inspirasjon

lavFODMAP, treff og inspirasjonlavFODMAP, treff og inspirasjon

For nesten ett år siden var jeg i Trondheim og som vanlig hadde jeg lavFODMAP-treff. Disse treffene skal, og er, lavterskeltilbud. Dvs. at vi avtaler et sted å møtes (ofte på hotellet jeg bor) og så sitter vi og snakker. Noen ganger har jeg med noe lavFODMAP-digg, mens andre ganger har vi gått ut og spist. Erfaringen min er at det blir kjekkere å ta det på et hotell der vi ofte kan finne et rolig sted.

Mange tror kanskje at vi bare snakker om sykdom og elendighet på disse treffene. Det vil være å lyge å si at vi det ikke blir litt sykdomsprat til å begynne med. Etterhvert snakker vi også om mye mer, bl.a. om mestringsstrategier, hvodan vi forholder oss til familie og venner og ofte går praten over til hobbyer og interesser.

Galgenhumoren sitter løst og vi ler derfor veldig mye. Fordi det å snakke om IBS er ganske intimt opplever mange at man fort blir glad i hverandre og jeg vet at flere gode vennskap har oppstått i kjølvannet av slike treff. Selv har jeg fått mange nye venner og til og med noen som er blitt mer enn «bekjentskap» – vi er blitt skikkelig gode venninner som jeg er blitt enormt glad i.

På treffet i Trondheim traff jeg Merete. Etter treffet spurte Merete om hun kunne få snakke litt med meg ang. det å blogge. Jeg er ikke god på det tekniske, så akkurat der fikk hun ikke hjelp av meg, men jeg oppfordret henne til å starte en blogg om hun likte å skrive. Samtidig advarte jeg henne mot at det er svært få bloggere som «blir oppdaget», men at det å blogge altså kan være kjekt om man liker å uttrykke seg skriftlig. Selv har jeg hatt flere blogger og lavFODMAP-bloggen er den siste bloggen jeg startet. De andre bloggene, en blogg om da jeg reiste tilbake til Korea, landet jeg ble adoptert fra og reisebloggen, ble stort sett lest av venner og familie. Disse bloggene er nå temmelig inaktive siden jeg har samlet det jeg skriver på denne bloggen (adopsjonsbloggen var nok en forløper til denne bloggen, så ta gjerne en titt i innleggene der om du liker det jeg skriver her!) Det å plutselig få mange ukjente lesere var derfor nytt for meg, men absolutt veldig givende og kjekt.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen:

Det å få lov til å være med på å gjøre en forskjell, enten via bloggen, lavFODMAP-treff, foredrag og/eller bøkene mine, føles utrolig givende og godt!

Merete skrev et gjesteinnlegg på bloggen min og startet sin egen blogg. Hun deler her sine erfaringer med IBS, men hun skriver også mye om trening (hehe, ikke helt min greie… 🙂 ). For noen dager siden ble hun intervjuet, om bloggen sin, i Adresseavisen. Selv om Merete har gjort dette helt selv, merket jeg at jeg ble litt stolt over å ha vært den som pushet henne til å starte bloggen! Så takk, Merete, for at jeg fikk lov til å være din inspirasjonskilde!

 

Lagre

Lagre

Lagre

LavFODMAP på konsert, ikke alltid lett!

LavFODMAP på konsert, ikke alltid lett!Det er mange med IBS som ikke tør å reise, gå på konserter, gå ut å spise osv… fordi de er redde for å bli dårlige. Vi vet alle at det er akkurat på slike arrangementer det er viktig at vi IKKE blir syke. For å minimere sjansene for at det hele ender i do… hehe… bokstavlig talt..  er jeg alltid veldig nøye med hva jeg spiser i dagene før og under slike arrangementer. Forutsigbarhet er nøkkelordet her – dvs. at man kontrollerer det man kan (det man spiser), resten får briste eller bære.

En leser av meg har nå bestilt og betalt for en konsert på fredag. Konserter og festivaler må vel være ett av de verste stedene å bli syk på med dårlige toalettfasiliteter, lange køer, mye folk osv… osv… og jeg synes hun er tøff! Jeg må nok innrømme at konserter er noe av det jeg unngår, nettopp pga. alle stressfaktorene.

Bergen Live, arrangøren av konserten på fredag, skriver dette på hjemmesiden sin vedr. mat og drikke:

Mat eller drikkevarer kan ikke medbringes på konsertområdet. Har du spesielle matbehov, ta kontakt med oss på post@bergenlive.no. Enkle matretter, øl, vin, cider og alkoholfritt/vann drikke selges i publikumsområet.

Å få LavFODMAP på konsert er ikke alltid lett så leseren min tok derfor kontakt med Bergen Live. Forklarte situasjonen med at hun går på en medisinsk diett (pga. sykdom) og at  hun neppe kan spise noe av maten som blir solgt på områet. Hun spurte derfor om hun kunne få tillatelse til å ta med seg en matpakke. Svaret hun fikk var dette:

Jeg har full forståelse for at man går på en diett, men trenger du virkelig matpakke med på konsert?

Hallo? Virkelig? Hun spurte om å få ta med seg matpakke, trodde de at hun spurte på gøy? At de i det hele tatt sitter og vurderer hennes behov, istedenfor å svare på spørsmålet, synes jeg er rimelig frekt. Et helt annet spørsmål er selvfølgelig  hvorfor i alle dager de selger mat og drikke på konsertområdet hvis de mener at dette ikke er et behov!?

Leseren min skrev mail tilbake og forklarte at hun kunne klare seg uten mat i løpet av fire timer, men nettopp pga. sykdommen, ville det være en fordel å slippe og gå uten mat så lenge. (Man skal komme seg til konserten, være der og komme seg hjem igjen, dette tar jo mer enn fire timer….)

Svaret fra Bergen Live:

Du kan jo prøve å ta med. Det verste som kan skje er at de tar den fra deg.

Dette svaret provoserer meg på mange måter. For det første har de tydeligvis ikke lest og forstått spørsmålet. For det andre viser dette at de ikke har tatt behovet alvorlig (det verste som kan skje er ikke at hun blir fratatt maten, men at hun blir dårlig enten fordi hun ikke får mat, eller fordi hun må spise mat hun blir syk av, hvis hun blir fratatt maten). For det tredje synes jeg nesten de latterliggjør kunden sin. Mon tro om de hadde sagt det samme til en som brukte briller eller satt i rullestol? TRENGER du virkelig brillene eller rullestolen din?

Jeg er ganske hardhudet og føler meg hverken såret eller vonbroten over svarene til Bergen Live. Jeg kan til og med, til en viss grad, forstå at man, selv om man har spesielle behov, ikke får lov til å ta med seg mat inn på konsertområdet.  Samtidig hadde ikke leseren min akkurat planer om å ta med en picnic-kurv, men spurte om hun kunne ha en matpakke i vesken fordi hun bli syk av maten som selges på konsertområdet. I utgangspunktet tenker jeg at dette burde være helt uproblematisk (spesielt med tanke på at de sa at hun bare kan prøve), men om det absolutt ikke er tillatt, synes jeg i det minste de kunne svart på en ordentlig måte! Det som provoserer meg her er altså hvordan Bergen Live har svart.

Og til slutt. Hva er poenget med å skrive at man kan ta kontakt om man har spesielle matbehov hvis de tydeligvis ikke kan ordne noe likevel? (De tilbø aldri å hjelpe leseren min med å få tak i mat som hun kunne spise – finne en god løsning for henne.)

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre